Yrkesprofil

Helsepsykolog

Øyeblikksbilde

Helsepsykologer tar seg av de ulike aspektene ved helserelatert atferd hos enkeltpersoner og grupper, ved å hjelpe enkeltpersoner eller grupper med å forebygge sykdom og fremme sunn atferd, og ved å også gi rådgivningstjenester. De utfører oppgaver for utvikling av helsefremmende aktiviteter og prosjekter på grunnlag av psykologiske forskningsfunn, teorier, metoder og teknikker. De deltar også i forskning om helserelaterte spørsmål som påvirker den offentlige politikken rundt helsespørsmål.

Arbeidsmarked
Mangel i Norge og 9 land til
ELA/EURES 2025
Industri
Helsevesen og menneskelige tjenester
Utdanning
Bachelorgrad
74%
Spenst Score · 2026 (Høyere er bedre)
Bachelorgrad 10% AI-eksponering · 2026
Arbeidsmarked

Hvor dette yrket er etterspurt

Rapportert mangel på og overskudd av arbeidskraft, per år. Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.

Tallene dekker Juridiske — 186 yrker, dette medregnet.

11 av 15 med mangel202517 av 30 vokser2.7Mstillinger fram mot 2035

Mangel: Danmark, Estland, Finland, Italia og 7 til.

Lengst varende mangel: Estland, 4 år.

Velg et område på kartet for å se tallene.

Om denne kilden›

Kilde: ELA/EURES, mangel på og overskudd av arbeidskraft. Tallene publiseres på yrkesgruppenivå og dekker Europa. Utgavene er ulike når det gjelder oppbygningen av vedlegget og hvilke land som inngår, så en endring mellom år betyr ikke alltid at arbeidsmarkedet har endret seg. Land i grått er ikke rapportert, noe som ikke er det samme som å være i balanse.

Hva disse ordene betyr

De fire tingene denne delen rapporterer om

Rapportert etterspørsel
Om arbeidsgivere oppgir at de trenger folk i dette yrket – en vurdering publisert av et nasjonalt organ eller et EU-organ, ikke et antall.
Hvilken vei det går
Hvilken vei det går for sysselsettingen i dette yrket de kommende årene, basert på en offisiell framskriving.
Ledige stillinger
Omtrent hvor mange Ledige stillinger som oppstår – som følge av vekst og av at folk slutter i yrket.
Vanlig lønn
Hva som er Vanlig lønn for folk i dette yrket der kilden oppgir det. At feltet er tomt, betyr ikke at arbeidet er ulønnet; det betyr at ingen oppgir dette for det stedet.

Et mål utelates når ingen oppgir det for det stedet, i stedet for at det vises som null.

Hvilken vei markedet heller for deg

I din favør
Flere ledige stillinger enn søkere — arbeidsgiverne konkurrerer om kandidatene.
I balanse
Ledige stillinger og søkere står omtrent likt.
Konkurranseutsatt
Flere søkere enn ledige stillinger — regn med konkurranse.
Motstridende opplysninger
Kildene er uenige, eller samme yrkesgruppe har mangel i én del og overskudd i en annen.

Alle kilder ender opp med én av disse fire, slik at det finnes ett felles begrepssett å lære. Det som varierer, er dokumentasjonen bak, og den står under hver vurdering – et målt forhold mellom Ledige stillinger og arbeidssøkere eller en vurdering publisert av et nasjonalt organ.

Hvordan dette yrket sammenlignes med andre yrker i samme land

Sterk
Blant de sterkeste i that country
God
Sterkere enn de fleste yrker i that country
Blandet
Omtrent typisk for that country
Svak
Svakere enn de fleste yrker i that country

Dette er en rangering innenfor ett land, ikke en poengsum du kan ta med deg over landegrenser – registrene bak to land teller ulike personer, så det samme tallet betyr forskjellige ting i hvert av dem. Det er også derfor et yrke kan få kategorien Sterk i et land og likevel vises som Konkurranseutsatt: det leder an i et arbeidsmarked som samlet sett har mange om beinet.

Hvor opplysningene kommer fra

Hvert tall er publisert av et nasjonalt statistikkbyrå, en offentlig arbeidsformidling eller et EU-organ, og hvert kort oppgir kilden og perioden det dekker. For noen steder gjøres opptellingen hver måned, for andre gjøres vurderingen én eller to ganger i året, så to steder på samme kart kan beskrive ulike tidspunkter – datoen vises alltid.

Ingenting av dette forutsier én persons sjanser. Det beskriver et arbeidsmarked.

Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland)
Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går
Rapportert etterspørsel Vanlig lønn Hvilken vei det går
Norge Mangel rapportert ELA/EURES 2025 * 798 480 kr 2026K2 −1,4% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Sverige Mangel rapportert ELA/EURES 2023 * — +32,2% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Danmark Mangel rapportert ELA/EURES 2025 * — +24,3% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Finland Både mangel og overskudd ELA/EURES 2025 * 53 436 € 2024 −2,1% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Tyskland Ikke rapportert — +6% 2023–2035 · Cedefop 2026 *

* Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.

Source: Statistics Norway (SSB), CC BY 4.0; changes made: annualised as 12 x monthly

Source: Statistics Finland, CC BY 4.0; annualised as 12 x monthly

Gir du karriereveiledning til studenter, klienter eller ansatte? Bruk disse yrkesdataene i organisasjonen din.

NexFuture™

Fremtidsutsikter for helsepsykolog

Utsiktene for helsepsykolog er ekstraordinært stabile. Selv om AI-verktøy vil assistere med daglige oppgaver, hviler kjernen i denne rollen på menneskelig skjønn, noe som resulterer i en høy motstandskraftscore på 74%.

Hvordan beregnes disse poengsummene?

Motstandsindeksen (0–100) estimerer hvor strukturelt beskyttet dette yrket er mot automatisering og AI-forstyrrelser, basert på analyse på oppgavenivå. Høyere scorer betyr flere oppgaver som krever menneskelig vurdering. AI-eksponering viser den estimerte andelen arbeidstimer som nåværende AI-muligheter kan påvirke. Dette er modellbaserte strukturelle indikatorer, ikke spådommer om individuell jobbsikkerhet.

Spill fremtiden
Hvordan kan helsepsykolog endre seg etter hvert som AI-adopsjon vokser?

Menneskelig dømmekraft, tillit og kontekst forblir sterke beskyttere for denne rollen.

Betydelig transformasjon på oppgavenivå anslås om 19 år (rundt 2045) under det valgte „Forventet“-scenarioet.
~75%
Spenst
Automatiseringsrisiko
EXP~10%
Menneskelig kant
MOAT~80%

Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.

2026
2036
2050
AI Adopsjonshastighet:

Modellbasert estimat. Bruk det som et planleggingssignal, ikke en garanti.

Hvordan AI kan endre denne rollen

Deterministisk, modellbasert tolkning av gjeldende rollesignaler - ikke en garanti for erstatning.

74% Menneskeeid

Hva avhenger fortsatt av folk

  • foreskrive psykoterapeutisk behandling
  • anvende kognitive atferdsbehandlingsteknikker
  • bidra til kontinuitet i helsevesenet
Den menneskelige fordelen For å forbli i forkanten i denne rollen, fokuser på psykologiske tiltak i samarbeid med annet helsepersonell og vilkår for profesjonell utøvelse av helsepsykologi. Disse menneske-sentrerte ferdighetene er de vanskeligere for AI å replikere de neste 20 årene.
12% Assistere

Hvor AI kan bli en co-pilot

  • evaluere psykologiske helsetiltak
  • bruke e-helse og mobil helseteknologi
  • bruke kliniske vurderingsteknikker
10% Automatiser

Oppgaver som er mest utsatt for automatisering

  • analysere store data i helsevesenet
  • administrere helsetjenestebrukernes data
Detaljert analyse

Vitale tegn og AI-vektorer

AI-eksponeringsvektorer

0-100%
Generativ AI 12%

Eksponering for innholdsgenerering, kreativ forbedring og verktøy for store språkmodeller

AI / maskinlæring 7%

Eksponering for AI-assistert analyse, mønstergjenkjenning og prediktive modelleringsoppgaver

Kognitiv programvare 1%

Eksponering for arbeidsflytautomatisering, beslutningsstøtteprogramvare og prosessdigitalisering

Robotisk og fysisk automatisering 0%

Eksponering for fysisk automatisering, robotikk og sensorstyrte oppgaveforskyvninger

Tekniske detaljer
Metodikk: NexFuture v3.0 Kilder: O*NET® 30.3, ESCO v1.2.1 Oppdatert: okt. 2026

NexFuture v3.0 estimerer automatiseringseksponering direkte fra ESCOs essensielle ferdighetsgrupper, vektet etter ferdighetsmasse og kalibrert mot ekspertankre. Skårene er sannsynlighetsbaserte estimater, ikke garantier. Se NexFutures metodologi-hvitbok for fullstendige detaljer.

Måler eksponering for automatisering. Den måler ikke lønn, etterspørsel eller hvor mange jobber som finnes i nærheten av deg.

En dag i livet

Hva folk i denne rollen vanligvis gjør

Helsevesen og menneskelige tjenester

Dag i livet

En typisk dag som en helsepsykolog

09
09:00 · Morgen
analysere helseskadelig atferd
Undersøke atferd som kan være skadelig for den enkeltes helse, f.eks. røyking, stoffmisbruk eller dårlig kosthold. Anvende psykologiske teorier og intervensjoner for primær forebygging og helserelatert atferdsendring.
10
10:30 · Midt på formiddagen
analysere prosesser som påvirker levering av helsetjenester
Undersøke kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter, følge med på psykologiske intervensjoner for å bedre kommunikasjon, etterlevelse, forberedelser til stressende medisinske prosedyrer og andre emner av interesse.
12
12:00 · Middag
gi helserådgivning
Gi helserådgivning, opplæring og veiledning for personer i alle aldre, grupper og organisasjoner.
14
14:00 · Ettermiddag
gi strategier for vurdering av psykiske helse
Gi strategier, metoder og teknikker for vurdering av psykologisk helse på bestemte aktivitetsområder, for eksempel om smerte, sykdom og stress.
15
15:30 · Sen ettermiddag
implementere helsepsykologiske tiltak
Implementere helsepsykologiske tiltak for personer i alle aldre og i alle grupper med tanke på helseatferd, særlig risikoatferd som slanking, trening og røyking, og gi råd om fremming og opprettholdelse av god helse og forebygging av helserisikoer, samtidig som det tas hensyn til jobb og fritid for disse personene.
17
17:00 · Avslutning
oppmuntre sunn atferd
Oppmuntre til sunn atferd som trening, et sunt kosthold, munnhygiene, helsekontroller og forebyggende medisinske undersøkelser.

Oppgaverekkefølgen er illustrativ. Individuelle dager varierer.

Ferdigheter og kunnskap

Hva du trenger for å gjøre denne jobben

Ferdighetene, kunnskapen og verktøyene denne rollen krever – samt trekkene og belønningene som følger med den.

Essensielle ferdigheter
gi medisinske råd
  • oppmuntre sunn atferd

    Oppmuntre til sunn atferd som trening, et sunt kosthold, munnhygiene, helsekontroller og forebyggende medisinske undersøkelser.

  • informere beslutningstakere om helserelaterte utfordringer

    Gi nyttig informasjon relatert til helsevesenet for å sikre at politiske beslutninger tas til fordel for lokalsamfunnene.

  • veilede retningslinjeutformere innen helsevesenet

    Presentere forskning for politikkmakere, helsepersonell og pedagoger for å forsøke å oppnå forbedringer i folkehelsen.

  • gi helsepsykologisk rådgivning

    Legge frem uttalelser, rapporter og råd som psykologisk ekspert med hensyn til helserelatert risikoatferd og årsakene til denne atferden.

  • hjelpe brukere av helsetjenester med å oppnå sosial innsikt

    Tilby strategier og støtte til brukere av helsetjenester med sosiale problemer. Hjelpe dem med å forstå andres verbale og ikke-verbale atferd og handlinger. Støtte dem i å utvikle bedre selvtillit i sosiale situasjoner.

  • gi helsetjenestebrukere råd om informert samtykke

    Sikre at pasienter/kunder er godt informert om risikoer og fordeler ved foreslått behandling, slik at de kan gi informert samtykke, og engasjere pasienter/klienter i behandlingsplanen.

  • gi råd om mental helse

    Gi personer av alle aldre og i alle grupper råd om vilkårene for de helsebringende aspektene av individuell oppførsel og institusjoner knyttet til de personlige, sosiale og strukturelle faktorene for fysisk og psykisk helse.

  • hjelpe pasienter med å forstå tilstandene sine

    Gjøre det lettere for helsetjenestebrukeren å utvikle seg selv, og hjelpe vedkommende til å lære om tilstanden sin og bli mer kjent med og i kontroll av humør, følelser, tanker, atferd og opprinnelse. Hjelpe helsetjenestebrukeren til å håndtere problemer og vanskeligheter med større motstandskraft.

  • samhandle med brukere av helsetjenester

    Kommunisere med brukere og deres omsorgspersoner, med pasientens tillatelse, for å holde dem underrettet om brukerens og pasientenes framskritt og ivareta fortroligheten.

  • gi råd om behandling i et helsepsykologisk perspektiv

    Gi råd om behandling til personer, og grupper av personer, i alle aldre knyttet til ulike aspekter ved atferd som kan påvirke den psykiske helsen, som for eksempel kosthold, trening, misbruk av stoff og stressmestring.

  • bruke kontekstspesifikk klinisk kompetanse

    Bruke faglig og bevisbasert vurdering, målsetting, levering av inngrep og vurdering av kunder, ta hensyn til kundenes utviklingsmessige og kontekstuelle historikk, innenfor sitt eget praksisomfang.

  • gi helserådgivning

    Gi helserådgivning, opplæring og veiledning for personer i alle aldre, grupper og organisasjoner.

  • foreta helsepsykologisk analyse

    Rådgi organisasjoner og institusjoner om helseforhold, tiltak for helsefremmende arbeid, helsehjelp og rehabilitering ved å gi dem helsepsykologisk analyse.

tilby psyko- og yrkesterapi
  • anvende kognitive atferdsbehandlingsteknikker

    Anvende behandlingsteknikker for kognitiv atferd på pasienter der behandlingen involverer kognitiv opptrening, å ta tak i dysfunksjonelle følelser, maladaptiv atferd og kognitive prosesser og innhold gjennom en rekke systematiske prosedyrer.

  • implementere helsepsykologiske tiltak

    Implementere helsepsykologiske tiltak for personer i alle aldre og i alle grupper med tanke på helseatferd, særlig risikoatferd som slanking, trening og røyking, og gi råd om fremming og opprettholdelse av god helse og forebygging av helserisikoer, samtidig som det tas hensyn til jobb og fritid for disse personene.

  • analysere psykologiske aspekter ved sykdom

    Analysere den psykologiske virkningen sykdom har på enkeltpersoner, pårørende og omsorgspersoner, og bruke psykologiske tiltak for å fremme selvstyring, hjelpe pasienter med å håndtere smerte eller sykdom, forbedre livskvaliteten og lindre virkningene av uførhet og handikap.

  • tolke psykologiske tester

    Tolke psykologiske tester for å innhente informasjon om pasientens intelligens, prestasjoner, interesser og personlighet.

  • gjennomføre terapitimer

    Arbeide i økter med enkeltpersoner eller grupper for å gi terapi i et kontrollert miljø.

diagnostisere helsetilstand
  • bruke kliniske vurderingsteknikker

    Bruke teknikker for klinisk resonnement og klinisk skjønn ved anvendelse av en rekke passende vurderingsteknikker, for eksempel vurdering av mental status, diagnose, dynamisk formulering og planlegging av potensiell behandling.

  • teste følelsemessige mønstre

    Oppdage ulike mønstre i følelsene til enkeltpersoner ved å bruke diverse tester for å forstå årsaken til disse følelsene.

  • gjennomføre psykologisk vurdering

    Vurdere pasientens atferd og behov gjennom observasjon og skreddersydde intervjuer, administrasjon og tolkning av psykometriske og idiosynkratiske vurderinger.

  • stille helsepsykologisk diagnose

    Analysere personer og grupper i alle aldre ved hjelp av helsepsykologiske metoder knyttet til helseatferds ulike aspekter og årsaker.

  • vurdere helsetjenestebrukernes risiko for skade

    Evaluere om helsetjenestebrukere kan være en trussel for seg selv eller andre, gripe inn for å minimere risikoen og implementere forebyggingsmetoder.

tilbud av helseomsorg eller medisinsk behandling
  • bidra til kontinuitet i helsevesenet

    Bidra til levering av samordnede og løpende helsetjenester.

  • formulere en kasuskonseptualiseringsmodell for terapi

    Utarbeide en individuell behandlingsplan i samarbeid med enkeltpersonen og prøve å imøtekomme hans eller hennes behov, situasjon og behandlingsmål for å øke sannsynligheten for å oppnå terapeutiske fremskritt; vurdere eventuelle personlige, sosiale og systemiske hindre som kan undergrave behandlingen.

  • respondere på helsetjenestebrukernes ekstreme følelser

    Reagere hensiktsmessig når en helsetjenestebruker blir hyper/manisk, får panikk, er ekstremt fortvilet, aggressiv, voldelig eller suicidal, i henhold til relevant opplæring hvis du arbeider i et miljø der pasienter jevnlig gjennomgår ekstreme følelser.

følge driftsrutiner
  • følge kliniske retningslinjer

    Følge avtalte protokoller og retningslinjer for helsetjenester som leveres av helseinstitusjoner, yrkesforeninger eller offentlige myndigheter, og vitenskapelige organisasjoner.

  • overholde organisatoriske retningslinjer

    Overholde organisatoriske eller avdelingsspesifikke standarder og retningslinjer. Forstå organisasjonens motiver og fellesavtaler og opptre i samsvar med disse.

  • fremme inkludering

    Fremme og respektere mangfold, og være en pådriver for likebehandling av kjønn, etnisitet og minoritetsgrupper i organisasjoner for å hindre diskriminering og sikre inkludering og et positivt miljø.

overholde helse- og sikkerhetsprosedyrer
  • overholde kvalitetsstandarder knyttet til helsevesenpraksis

    Bruke kvalitetsstandarder for risikostyring, sikkerhetsprosedyrer, tilbakemeldinger fra pasienter, screening og medisinsk utstyr i daglig praksis, siden de er anerkjent av nasjonale yrkesorganisasjoner og myndigheter.

  • overholde lovgivning knyttet til helsevesen

    Overholde den regionale og nasjonale helselovgivningen som regulerer forholdet mellom leverandører, betalere, leverandører av helsesektoren og pasienter, og levering av helsetjenester.

  • sørge for sikkerheten til helsetjenestebrukere

    Sørge for at brukerne av helsetjenester behandles profesjonelt og effektivt og beskyttes mot skade, ved hjelp av metoder og framgangsmåter som står i forhold til personens behov, evner eller gjeldende forhold.

organisering og planlegging av arbeid og aktiviteter
  • reagere på skiftende situasjoner innen helsevesenet

    Takle press og reagere riktig og i tide på uventede og raskt skiftende situasjoner innen helsevesenet.

  • administrere helsefremmende aktiviteter

    Planlegge, gjennomføre og vurdere helsefremmende aktiviteter og prosjekter i ulike situasjoner, for eksempel i barnehage og på skole, på arbeidsplass og i bedrift, i sosialt bomiljø og i primærhelsetjenester, særlig i forbindelse med prosjekter.

gi opplæring i helse- eller medisinemner
  • gi opplæring om forebygging av sykdom

    Gi evidensbaserte råd om hvordan man kan unngå dårlig helse, lære opp og gi råd til enkeltpersoner og deres pleiere om hvordan man kan forhindre dårlig helse, og/eller være i stand til å gi råd om hvordan man kan forbedre miljøet og helsetilstandene deres. Gi råd om identifisering av risikoer som fører til dårlig helse, og bidra til å øke pasientenes motstandskraft ved hjelp av strategier for forebygging og tidlig inngripen.

  • sørge for helseopplysning

    Bruke kunnskapsbaserte strategier for å fremme sunn livsstil og for å forebygge og håndtere sykdommer.

overvåke helsetilstanden til mennesker og dyr
  • teste adferdsmønster

    Skjelne mellom ulike adferdsmønster til enkeltpersoner ved hjelp av ulike tester for å forstå de underliggende årsakene til adferden.

  • analysere helseskadelig atferd

    Undersøke atferd som kan være skadelig for den enkeltes helse, f.eks. røyking, stoffmisbruk eller dårlig kosthold. Anvende psykologiske teorier og intervensjoner for primær forebygging og helserelatert atferdsendring.

utvikle helseordninger
  • gi strategier for vurdering av psykiske helse

    Gi strategier, metoder og teknikker for vurdering av psykologisk helse på bestemte aktivitetsområder, for eksempel om smerte, sykdom og stress.

  • utvikle psykologiske helsekonsepter

    Utvikle, implementere og evaluere psykologiske helsekonsepter.

Kunnskapsområder & Programvare og teknologier
Kunnskapsområder
  • akuttpsykologi

    Metoder som brukes for å håndtere traumer eller katastrofer.

  • evaluering av psykologisk ytelse

    Kjennetegn ved metodene som brukes for å vurdere psykologiske parametre.

  • helsepsykologi

    Utvikling, implementeringer og evaluering av helsepsykologiske begreper.

  • kliniske rapporter

    Metoder, vurderingspraksis og prosedyrer for akkreditering og innhenting av uttalelser som trengs for å skrive kliniske rapporter.

  • psykofarmakologi

    Være oppmerksom på ulike effekter som legemidler har på pasienten eller klientens atferd, humør og tanker.

  • psykologiske helsetjenester

    Kjennetegn ved den psykologiske helsetjenesten i omsorgssektoren.

  • psykologiske intervensjoner

    Egenskaper ved metodene og prosedyrene har til hensikt å skape endring i menneskelig atferd.

  • psykopatologi

    Kriterier for psykiatriske diagnoser, bruk av systemet for klassifisering av sykdom og teorier om psykopatologi. Indikatorer for funksjonelle og organiske forstyrrelser samt typer psykofarmakologiske legemidler.

  • terapi i helsevesenet

    Prinsipper, metoder og prosedyrer for diagnostisering, behandling og rehabilitering av fysiske og psykiske lidelser.

Kompetanse på tvers av sektorer
  • forskningsdesign
Programvare og teknologier
ZoomMicrosoft TeamseClinicalWorks EHR softwareGoogle MeetHealthcare common procedure coding system HCPCSStatistical softwareO*NET OnLineAthena Software Penelope Case ManagementAddison Health Systems WritePad EHRNoldus Information Technology The Observer XTSpectraSoft AppointmentsPROTesting softwareAnasazi Software Client Data SystemBlueberry Harbor Software Clinical Record KeeperDocuTrac QuicDocICANotesMdansby The PsychReportTheraManagerBlackHawk Canyon Publishers PracticianWorksBluewater Management Systems BMCASEBRB Software HorizonMISB Sharp Technologies B CareClinivate ClinitrakComprehensive Affect Testing System CATSCore Solutions Care EnterpriseFagerman Technologies MedLookHealth Care Software HCS INTERACTANTJTL Enterprises MedIntakeMedEZ behavioral healthcare and substance abuse softwareMedical Outcome Systems eMINI Software SuiteMedicine Rules PowerSEAT 360MICA Information Systems MICA-MED Practice ManagerMPMsoft billingMS*Health Software/CMHCMy Clients PlusNeurobehavioral Systems PresentationNeuro Innovations Therapist's ToolkitOffice Management Systems Mental Health Office All-in-OnePolaris Health Directions Polaris-MHPractice Management Technologies Visual Private Office
Nøkkelegenskaper du trenger
Analytisk tenkning Mangfold Prestasjon Prestasjon/Innsats Uavhengighet Integritet Anerkjennelse Innovasjon Stresstoleranse Sosial orientering Pålitelighet Tilpasningsevne/Fleksibilitet Selvkontroll Omsorg for andre Samarbeid Lederskap
Viktige belønninger du kan forvente
PrestasjonArbeidsforholdAnerkjennelseForholdStøtteUavhengighet
Hvordan kvalifisere seg

Helsepsykolog: hvordan du kvalifiserer deg og hvor du kan studere

Hva som typisk skal til for å kvalifisere seg: utdanningsnivå, hvor det er et regulert yrke, og hvor man skal studere.

Typisk utdanningsnivå

Bachelorgrad

Hvor du kan studere

2 658 studieprogrammer i 30 land lærer bort de grunnleggende ferdighetene i dette yrket. I tillegg finnes det 365 korte kurs som utvikler én enkelt ferdighet hver.

Noen eksempler, undervist på språket på denne siden:

Grad Psykologi med vekt på adferdsanalyse

OsloMet – storbyuniversitetet · Norge

EQF 6 Kilde 1
Grad Folkehelsearbeid

Høgskulen på Vestlandet · Norge

EQF 6 Kilde 1
Grad Psykologi, bachelor

Universitetet i Innlandet · Norge

EQF 6 Kilde 1
Kilder
  1. 1. Kilde: Utdanning.no
Karriereprogresjon

Karriereveier og lignende roller

Utforsk typiske karriereveier, tilstøtende ferdigheter og lignende roller for å planlegge din neste overgang.

Karrierelandskap

Hvor passer helsepsykolog?

Denne rollen
helsepsykolog Denne rollen

Likhetspoeng basert på ferdighetsoverlapping fra ESCO-data.

For organisasjoner

Dataene på denne siden til nytte for elever, studenter, klienter og ansatte.

Vanlige spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Hvilken type utdanning kreves for å bli helsepsykolog?
For å bli helsepsykolog kreves det en fullført mastergrad i psykologi, gjerne med spesialisering innen helsepsykologi eller tilsvarende. I tillegg er det vanlig å ha relevant erfaring fra praksis eller forskning.
Hvor jobber helsepsykologer?
Helsepsykologer finner arbeid i et bredt spekter av settinger, inkludert sykehus, helsesentre, kommuner, private praksiser og forskningsinstitusjoner. Arbeid som ansatt er vanligst, men mange velger også å etablere egen praksis.
Hvordan kan jeg spesialisere meg innenfor helsepsykologi?
Du kan spesialisere deg gjennom videreutdanning, kurs og praksis innenfor spesifikke områder som for eksempel kroniske sykdommer, mental helse, eller adferdsendring. Det er viktig å søke veiledning og mentorordninger for å utvikle din kompetanse.
Helsepsykolog — hva er lønnen i USA?
Medianlønnen er 95 830 dollar i året, per 2025-05. Delstatenes medianlønninger ligger mellom 64 270 og 134 350 dollar. Kilde: US Bureau of Labor Statistics. Tallet gjelder USA og er ingen framskriving for Europa.

Kilder: ESCO O*NET ELA/EURES Cedefop BLS Data oppdatert 3. oktober 2026 Om dataene våre