Helsepsykolog
Øyeblikksbilde
Helsepsykologer tar seg av de ulike aspektene ved helserelatert atferd hos enkeltpersoner og grupper, ved å hjelpe enkeltpersoner eller grupper med å forebygge sykdom og fremme sunn atferd, og ved å også gi rådgivningstjenester. De utfører oppgaver for utvikling av helsefremmende aktiviteter og prosjekter på grunnlag av psykologiske forskningsfunn, teorier, metoder og teknikker. De deltar også i forskning om helserelaterte spørsmål som påvirker den offentlige politikken rundt helsespørsmål.
Som helsepsykolog jobber du med å forstå og påvirke helserelatert atferd hos både enkeltpersoner og grupper. Arbeidet ditt kan innebære å utvikle og implementere helsefremmende tiltak, gi rådgivning og veiledning, og bidra til forskning som kan påvirke helsepolitikken. Du bruker psykologiske teorier, metoder og teknikker for å hjelpe folk med å ta bedre valg for sin egen helse og for å skape sunnere miljøer.
- • Utvikle og implementere helsefremmende programmer og tiltak.
- • Gi individuell og grupperettet rådgivning og veiledning knyttet til helse.
- • Gjennomføre psykologiske vurderinger og testing for å identifisere behov og utfordringer.
Hvor dette yrket er etterspurt
Rapportert mangel på og overskudd av arbeidskraft, per år. Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.
Tallene dekker Juridiske — 186 yrker, dette medregnet.
Mangel: Danmark, Estland, Finland, Italia og 7 til.
Lengst varende mangel: Estland, 4 år.
Velg et område på kartet for å se tallene.
Om denne kilden›
Kilde: ELA/EURES, mangel på og overskudd av arbeidskraft. Tallene publiseres på yrkesgruppenivå og dekker Europa. Utgavene er ulike når det gjelder oppbygningen av vedlegget og hvilke land som inngår, så en endring mellom år betyr ikke alltid at arbeidsmarkedet har endret seg. Land i grått er ikke rapportert, noe som ikke er det samme som å være i balanse.
Hva disse ordene betyr
De fire tingene denne delen rapporterer om
- Rapportert etterspørsel
- Om arbeidsgivere oppgir at de trenger folk i dette yrket – en vurdering publisert av et nasjonalt organ eller et EU-organ, ikke et antall.
- Hvilken vei det går
- Hvilken vei det går for sysselsettingen i dette yrket de kommende årene, basert på en offisiell framskriving.
- Ledige stillinger
- Omtrent hvor mange Ledige stillinger som oppstår – som følge av vekst og av at folk slutter i yrket.
- Vanlig lønn
- Hva som er Vanlig lønn for folk i dette yrket der kilden oppgir det. At feltet er tomt, betyr ikke at arbeidet er ulønnet; det betyr at ingen oppgir dette for det stedet.
Et mål utelates når ingen oppgir det for det stedet, i stedet for at det vises som null.
Hvilken vei markedet heller for deg
- I din favør
- Flere ledige stillinger enn søkere — arbeidsgiverne konkurrerer om kandidatene.
- I balanse
- Ledige stillinger og søkere står omtrent likt.
- Konkurranseutsatt
- Flere søkere enn ledige stillinger — regn med konkurranse.
- Motstridende opplysninger
- Kildene er uenige, eller samme yrkesgruppe har mangel i én del og overskudd i en annen.
Alle kilder ender opp med én av disse fire, slik at det finnes ett felles begrepssett å lære. Det som varierer, er dokumentasjonen bak, og den står under hver vurdering – et målt forhold mellom Ledige stillinger og arbeidssøkere eller en vurdering publisert av et nasjonalt organ.
Hvordan dette yrket sammenlignes med andre yrker i samme land
- Sterk
- Blant de sterkeste i that country
- God
- Sterkere enn de fleste yrker i that country
- Blandet
- Omtrent typisk for that country
- Svak
- Svakere enn de fleste yrker i that country
Dette er en rangering innenfor ett land, ikke en poengsum du kan ta med deg over landegrenser – registrene bak to land teller ulike personer, så det samme tallet betyr forskjellige ting i hvert av dem. Det er også derfor et yrke kan få kategorien Sterk i et land og likevel vises som Konkurranseutsatt: det leder an i et arbeidsmarked som samlet sett har mange om beinet.
Hvor opplysningene kommer fra
Hvert tall er publisert av et nasjonalt statistikkbyrå, en offentlig arbeidsformidling eller et EU-organ, og hvert kort oppgir kilden og perioden det dekker. For noen steder gjøres opptellingen hver måned, for andre gjøres vurderingen én eller to ganger i året, så to steder på samme kart kan beskrive ulike tidspunkter – datoen vises alltid.
Ingenting av dette forutsier én persons sjanser. Det beskriver et arbeidsmarked.
Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland)
| Rapportert etterspørsel | Vanlig lønn | Hvilken vei det går | |
|---|---|---|---|
| Norge | Mangel rapportert ELA/EURES 2025 * | 798 480 kr 2026K2 | −1,4% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Sverige | Mangel rapportert ELA/EURES 2023 * | — | +32,2% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Danmark | Mangel rapportert ELA/EURES 2025 * | — | +24,3% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Finland | Både mangel og overskudd ELA/EURES 2025 * | 53 436 € 2024 | −2,1% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Tyskland | Ikke rapportert | — | +6% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
* Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.
Source: Statistics Norway (SSB), CC BY 4.0; changes made: annualised as 12 x monthly
Source: Statistics Finland, CC BY 4.0; annualised as 12 x monthly
Gir du karriereveiledning til studenter, klienter eller ansatte? Bruk disse yrkesdataene i organisasjonen din.
Fremtidsutsikter for helsepsykolog
Utsiktene for helsepsykolog er ekstraordinært stabile. Selv om AI-verktøy vil assistere med daglige oppgaver, hviler kjernen i denne rollen på menneskelig skjønn, noe som resulterer i en høy motstandskraftscore på 74%.
Hvordan beregnes disse poengsummene?
Motstandsindeksen (0–100) estimerer hvor strukturelt beskyttet dette yrket er mot automatisering og AI-forstyrrelser, basert på analyse på oppgavenivå. Høyere scorer betyr flere oppgaver som krever menneskelig vurdering. AI-eksponering viser den estimerte andelen arbeidstimer som nåværende AI-muligheter kan påvirke. Dette er modellbaserte strukturelle indikatorer, ikke spådommer om individuell jobbsikkerhet.
Hvordan kan helsepsykolog endre seg etter hvert som AI-adopsjon vokser?
Menneskelig dømmekraft, tillit og kontekst forblir sterke beskyttere for denne rollen.
Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.
Menneskelig dømmekraft, tillit og kontekst forblir sterke beskyttere for denne rollen.
Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.
Modellbasert estimat. Bruk det som et planleggingssignal, ikke en garanti.
Sammenlign dette med profilen din
Hvordan AI kan endre denne rollen
Deterministisk, modellbasert tolkning av gjeldende rollesignaler - ikke en garanti for erstatning.
Hva avhenger fortsatt av folk
- foreskrive psykoterapeutisk behandling
- anvende kognitive atferdsbehandlingsteknikker
- bidra til kontinuitet i helsevesenet
Hvor AI kan bli en co-pilot
- evaluere psykologiske helsetiltak
- bruke e-helse og mobil helseteknologi
- bruke kliniske vurderingsteknikker
Oppgaver som er mest utsatt for automatisering
- analysere store data i helsevesenet
- administrere helsetjenestebrukernes data
Vitale tegn og AI-vektorer
AI-eksponeringsvektorer
0-100%Eksponering for innholdsgenerering, kreativ forbedring og verktøy for store språkmodeller
Eksponering for AI-assistert analyse, mønstergjenkjenning og prediktive modelleringsoppgaver
Eksponering for arbeidsflytautomatisering, beslutningsstøtteprogramvare og prosessdigitalisering
Eksponering for fysisk automatisering, robotikk og sensorstyrte oppgaveforskyvninger
Tekniske detaljer
NexFuture v3.0 estimerer automatiseringseksponering direkte fra ESCOs essensielle ferdighetsgrupper, vektet etter ferdighetsmasse og kalibrert mot ekspertankre. Skårene er sannsynlighetsbaserte estimater, ikke garantier. Se NexFutures metodologi-hvitbok for fullstendige detaljer.
Måler eksponering for automatisering. Den måler ikke lønn, etterspørsel eller hvor mange jobber som finnes i nærheten av deg.
Hva folk i denne rollen vanligvis gjør
Helsevesen og menneskelige tjenester
En typisk dag som en helsepsykolog
09 09:00 · Morgen analysere helseskadelig atferd
10 10:30 · Midt på formiddagen analysere prosesser som påvirker levering av helsetjenester
12 12:00 · Middag gi helserådgivning
14 14:00 · Ettermiddag gi strategier for vurdering av psykiske helse
15 15:30 · Sen ettermiddag implementere helsepsykologiske tiltak
17 17:00 · Avslutning oppmuntre sunn atferd
Oppgaverekkefølgen er illustrativ. Individuelle dager varierer.
Hva du trenger for å gjøre denne jobben
Ferdighetene, kunnskapen og verktøyene denne rollen krever – samt trekkene og belønningene som følger med den.
-
oppmuntre sunn atferd
Oppmuntre til sunn atferd som trening, et sunt kosthold, munnhygiene, helsekontroller og forebyggende medisinske undersøkelser.
-
informere beslutningstakere om helserelaterte utfordringer
Gi nyttig informasjon relatert til helsevesenet for å sikre at politiske beslutninger tas til fordel for lokalsamfunnene.
-
veilede retningslinjeutformere innen helsevesenet
Presentere forskning for politikkmakere, helsepersonell og pedagoger for å forsøke å oppnå forbedringer i folkehelsen.
-
gi helsepsykologisk rådgivning
Legge frem uttalelser, rapporter og råd som psykologisk ekspert med hensyn til helserelatert risikoatferd og årsakene til denne atferden.
-
hjelpe brukere av helsetjenester med å oppnå sosial innsikt
Tilby strategier og støtte til brukere av helsetjenester med sosiale problemer. Hjelpe dem med å forstå andres verbale og ikke-verbale atferd og handlinger. Støtte dem i å utvikle bedre selvtillit i sosiale situasjoner.
-
gi helsetjenestebrukere råd om informert samtykke
Sikre at pasienter/kunder er godt informert om risikoer og fordeler ved foreslått behandling, slik at de kan gi informert samtykke, og engasjere pasienter/klienter i behandlingsplanen.
-
gi råd om mental helse
Gi personer av alle aldre og i alle grupper råd om vilkårene for de helsebringende aspektene av individuell oppførsel og institusjoner knyttet til de personlige, sosiale og strukturelle faktorene for fysisk og psykisk helse.
-
hjelpe pasienter med å forstå tilstandene sine
Gjøre det lettere for helsetjenestebrukeren å utvikle seg selv, og hjelpe vedkommende til å lære om tilstanden sin og bli mer kjent med og i kontroll av humør, følelser, tanker, atferd og opprinnelse. Hjelpe helsetjenestebrukeren til å håndtere problemer og vanskeligheter med større motstandskraft.
-
samhandle med brukere av helsetjenester
Kommunisere med brukere og deres omsorgspersoner, med pasientens tillatelse, for å holde dem underrettet om brukerens og pasientenes framskritt og ivareta fortroligheten.
-
gi råd om behandling i et helsepsykologisk perspektiv
Gi råd om behandling til personer, og grupper av personer, i alle aldre knyttet til ulike aspekter ved atferd som kan påvirke den psykiske helsen, som for eksempel kosthold, trening, misbruk av stoff og stressmestring.
-
bruke kontekstspesifikk klinisk kompetanse
Bruke faglig og bevisbasert vurdering, målsetting, levering av inngrep og vurdering av kunder, ta hensyn til kundenes utviklingsmessige og kontekstuelle historikk, innenfor sitt eget praksisomfang.
-
gi helserådgivning
Gi helserådgivning, opplæring og veiledning for personer i alle aldre, grupper og organisasjoner.
-
foreta helsepsykologisk analyse
Rådgi organisasjoner og institusjoner om helseforhold, tiltak for helsefremmende arbeid, helsehjelp og rehabilitering ved å gi dem helsepsykologisk analyse.
-
anvende kognitive atferdsbehandlingsteknikker
Anvende behandlingsteknikker for kognitiv atferd på pasienter der behandlingen involverer kognitiv opptrening, å ta tak i dysfunksjonelle følelser, maladaptiv atferd og kognitive prosesser og innhold gjennom en rekke systematiske prosedyrer.
-
implementere helsepsykologiske tiltak
Implementere helsepsykologiske tiltak for personer i alle aldre og i alle grupper med tanke på helseatferd, særlig risikoatferd som slanking, trening og røyking, og gi råd om fremming og opprettholdelse av god helse og forebygging av helserisikoer, samtidig som det tas hensyn til jobb og fritid for disse personene.
-
analysere psykologiske aspekter ved sykdom
Analysere den psykologiske virkningen sykdom har på enkeltpersoner, pårørende og omsorgspersoner, og bruke psykologiske tiltak for å fremme selvstyring, hjelpe pasienter med å håndtere smerte eller sykdom, forbedre livskvaliteten og lindre virkningene av uførhet og handikap.
-
tolke psykologiske tester
Tolke psykologiske tester for å innhente informasjon om pasientens intelligens, prestasjoner, interesser og personlighet.
-
gjennomføre terapitimer
Arbeide i økter med enkeltpersoner eller grupper for å gi terapi i et kontrollert miljø.
-
bruke kliniske vurderingsteknikker
Bruke teknikker for klinisk resonnement og klinisk skjønn ved anvendelse av en rekke passende vurderingsteknikker, for eksempel vurdering av mental status, diagnose, dynamisk formulering og planlegging av potensiell behandling.
-
teste følelsemessige mønstre
Oppdage ulike mønstre i følelsene til enkeltpersoner ved å bruke diverse tester for å forstå årsaken til disse følelsene.
-
gjennomføre psykologisk vurdering
Vurdere pasientens atferd og behov gjennom observasjon og skreddersydde intervjuer, administrasjon og tolkning av psykometriske og idiosynkratiske vurderinger.
-
stille helsepsykologisk diagnose
Analysere personer og grupper i alle aldre ved hjelp av helsepsykologiske metoder knyttet til helseatferds ulike aspekter og årsaker.
-
vurdere helsetjenestebrukernes risiko for skade
Evaluere om helsetjenestebrukere kan være en trussel for seg selv eller andre, gripe inn for å minimere risikoen og implementere forebyggingsmetoder.
-
bidra til kontinuitet i helsevesenet
Bidra til levering av samordnede og løpende helsetjenester.
-
formulere en kasuskonseptualiseringsmodell for terapi
Utarbeide en individuell behandlingsplan i samarbeid med enkeltpersonen og prøve å imøtekomme hans eller hennes behov, situasjon og behandlingsmål for å øke sannsynligheten for å oppnå terapeutiske fremskritt; vurdere eventuelle personlige, sosiale og systemiske hindre som kan undergrave behandlingen.
-
respondere på helsetjenestebrukernes ekstreme følelser
Reagere hensiktsmessig når en helsetjenestebruker blir hyper/manisk, får panikk, er ekstremt fortvilet, aggressiv, voldelig eller suicidal, i henhold til relevant opplæring hvis du arbeider i et miljø der pasienter jevnlig gjennomgår ekstreme følelser.
-
følge kliniske retningslinjer
Følge avtalte protokoller og retningslinjer for helsetjenester som leveres av helseinstitusjoner, yrkesforeninger eller offentlige myndigheter, og vitenskapelige organisasjoner.
-
overholde organisatoriske retningslinjer
Overholde organisatoriske eller avdelingsspesifikke standarder og retningslinjer. Forstå organisasjonens motiver og fellesavtaler og opptre i samsvar med disse.
-
fremme inkludering
Fremme og respektere mangfold, og være en pådriver for likebehandling av kjønn, etnisitet og minoritetsgrupper i organisasjoner for å hindre diskriminering og sikre inkludering og et positivt miljø.
-
overholde kvalitetsstandarder knyttet til helsevesenpraksis
Bruke kvalitetsstandarder for risikostyring, sikkerhetsprosedyrer, tilbakemeldinger fra pasienter, screening og medisinsk utstyr i daglig praksis, siden de er anerkjent av nasjonale yrkesorganisasjoner og myndigheter.
-
overholde lovgivning knyttet til helsevesen
Overholde den regionale og nasjonale helselovgivningen som regulerer forholdet mellom leverandører, betalere, leverandører av helsesektoren og pasienter, og levering av helsetjenester.
-
sørge for sikkerheten til helsetjenestebrukere
Sørge for at brukerne av helsetjenester behandles profesjonelt og effektivt og beskyttes mot skade, ved hjelp av metoder og framgangsmåter som står i forhold til personens behov, evner eller gjeldende forhold.
-
reagere på skiftende situasjoner innen helsevesenet
Takle press og reagere riktig og i tide på uventede og raskt skiftende situasjoner innen helsevesenet.
-
administrere helsefremmende aktiviteter
Planlegge, gjennomføre og vurdere helsefremmende aktiviteter og prosjekter i ulike situasjoner, for eksempel i barnehage og på skole, på arbeidsplass og i bedrift, i sosialt bomiljø og i primærhelsetjenester, særlig i forbindelse med prosjekter.
-
gi opplæring om forebygging av sykdom
Gi evidensbaserte råd om hvordan man kan unngå dårlig helse, lære opp og gi råd til enkeltpersoner og deres pleiere om hvordan man kan forhindre dårlig helse, og/eller være i stand til å gi råd om hvordan man kan forbedre miljøet og helsetilstandene deres. Gi råd om identifisering av risikoer som fører til dårlig helse, og bidra til å øke pasientenes motstandskraft ved hjelp av strategier for forebygging og tidlig inngripen.
-
sørge for helseopplysning
Bruke kunnskapsbaserte strategier for å fremme sunn livsstil og for å forebygge og håndtere sykdommer.
-
teste adferdsmønster
Skjelne mellom ulike adferdsmønster til enkeltpersoner ved hjelp av ulike tester for å forstå de underliggende årsakene til adferden.
-
analysere helseskadelig atferd
Undersøke atferd som kan være skadelig for den enkeltes helse, f.eks. røyking, stoffmisbruk eller dårlig kosthold. Anvende psykologiske teorier og intervensjoner for primær forebygging og helserelatert atferdsendring.
-
gi strategier for vurdering av psykiske helse
Gi strategier, metoder og teknikker for vurdering av psykologisk helse på bestemte aktivitetsområder, for eksempel om smerte, sykdom og stress.
-
utvikle psykologiske helsekonsepter
Utvikle, implementere og evaluere psykologiske helsekonsepter.
akuttpsykologi
Metoder som brukes for å håndtere traumer eller katastrofer.
evaluering av psykologisk ytelse
Kjennetegn ved metodene som brukes for å vurdere psykologiske parametre.
helsepsykologi
Utvikling, implementeringer og evaluering av helsepsykologiske begreper.
kliniske rapporter
Metoder, vurderingspraksis og prosedyrer for akkreditering og innhenting av uttalelser som trengs for å skrive kliniske rapporter.
psykofarmakologi
Være oppmerksom på ulike effekter som legemidler har på pasienten eller klientens atferd, humør og tanker.
psykologiske helsetjenester
Kjennetegn ved den psykologiske helsetjenesten i omsorgssektoren.
psykologiske intervensjoner
Egenskaper ved metodene og prosedyrene har til hensikt å skape endring i menneskelig atferd.
psykopatologi
Kriterier for psykiatriske diagnoser, bruk av systemet for klassifisering av sykdom og teorier om psykopatologi. Indikatorer for funksjonelle og organiske forstyrrelser samt typer psykofarmakologiske legemidler.
terapi i helsevesenet
Prinsipper, metoder og prosedyrer for diagnostisering, behandling og rehabilitering av fysiske og psykiske lidelser.
- forskningsdesign
Helsepsykolog: hvordan du kvalifiserer deg og hvor du kan studere
Hva som typisk skal til for å kvalifisere seg: utdanningsnivå, hvor det er et regulert yrke, og hvor man skal studere.
Bachelorgrad
2 658 studieprogrammer i 30 land lærer bort de grunnleggende ferdighetene i dette yrket. I tillegg finnes det 365 korte kurs som utvikler én enkelt ferdighet hver.
Noen eksempler, undervist på språket på denne siden:
Dette er 3 av 3 023.
Kilder
- 1. Kilde: Utdanning.no
Karriereveier og lignende roller
Utforsk typiske karriereveier, tilstøtende ferdigheter og lignende roller for å planlegge din neste overgang.
Hvor passer helsepsykolog?
Likhetspoeng basert på ferdighetsoverlapping fra ESCO-data.
For organisasjoner
Dataene på denne siden til nytte for elever, studenter, klienter og ansatte.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken type utdanning kreves for å bli helsepsykolog?
Hvor jobber helsepsykologer?
Hvordan kan jeg spesialisere meg innenfor helsepsykologi?
Helsepsykolog — hva er lønnen i USA?
Kilder: ESCO O*NET ELA/EURES Cedefop BLS Data oppdatert 3. oktober 2026 Om dataene våre