Kartograf
Rolleobjektiv
Kartografer lager kart ved å kombinere forskjellig vitenskapelig informasjon avhengig av formålet med kartet (f.eks. topografisk kart, bykart eller politisk kart). De kombinerer tolkning av matematiske notater og målinger med estetikken og den visuelle gjengivelsen av stedet for å utarbeide kartene. De kan også arbeide med å utvikle og forbedre geografiske informasjonssystemer og kan utføre vitenskapelig forskning innen kartografi.
Som kartograf jobber du med å lage kart ved å kombinere ulike typer data, inkludert matematiske målinger, geografisk informasjon og estetiske prinsipper. Du tolker data, analyserer terreng og bygningsstrukturer, og bruker programvare for å skape nøyaktige og visuelt tiltalende kart. Arbeidet kan innebære å utvikle og forbedre geografiske informasjonssystemer (GIS) og utføre forskning innen kartografi.
- • Samle inn og analysere data fra ulike kilder, som satellittbilder, flyfoto og terrengmålinger.
- • Bruke programvare som ArcGIS eller QGIS for å lage kart og geografiske modeller.
- • Utvikle og forbedre geografiske informasjonssystemer (GIS) for å effektivisere kartproduksjon og datahåndtering.
Hvor dette yrket er etterspurt
Rapportert mangel på og overskudd av arbeidskraft, per år. Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.
Tallene dekker Realister — 274 yrker, dette medregnet.
Mangel: Belgia, Bulgaria, Finland, Frankrike og 4 til.
Lengst varende mangel: Belgia, 4 år.
Velg et område på kartet for å se tallene.
Om denne kilden›
Kilde: ELA/EURES, mangel på og overskudd av arbeidskraft. Tallene publiseres på yrkesgruppenivå og dekker Europa. Utgavene er ulike når det gjelder oppbygningen av vedlegget og hvilke land som inngår, så en endring mellom år betyr ikke alltid at arbeidsmarkedet har endret seg. Land i grått er ikke rapportert, noe som ikke er det samme som å være i balanse.
Hva disse ordene betyr
De fire tingene denne delen rapporterer om
- Rapportert etterspørsel
- Om arbeidsgivere oppgir at de trenger folk i dette yrket – en vurdering publisert av et nasjonalt organ eller et EU-organ, ikke et antall.
- Hvilken vei det går
- Hvilken vei det går for sysselsettingen i dette yrket de kommende årene, basert på en offisiell framskriving.
- Ledige stillinger
- Omtrent hvor mange Ledige stillinger som oppstår – som følge av vekst og av at folk slutter i yrket.
- Vanlig lønn
- Hva som er Vanlig lønn for folk i dette yrket der kilden oppgir det. At feltet er tomt, betyr ikke at arbeidet er ulønnet; det betyr at ingen oppgir dette for det stedet.
Et mål utelates når ingen oppgir det for det stedet, i stedet for at det vises som null.
Hvilken vei markedet heller for deg
- I din favør
- Flere ledige stillinger enn søkere — arbeidsgiverne konkurrerer om kandidatene.
- I balanse
- Ledige stillinger og søkere står omtrent likt.
- Konkurranseutsatt
- Flere søkere enn ledige stillinger — regn med konkurranse.
- Motstridende opplysninger
- Kildene er uenige, eller samme yrkesgruppe har mangel i én del og overskudd i en annen.
Alle kilder ender opp med én av disse fire, slik at det finnes ett felles begrepssett å lære. Det som varierer, er dokumentasjonen bak, og den står under hver vurdering – et målt forhold mellom Ledige stillinger og arbeidssøkere eller en vurdering publisert av et nasjonalt organ.
Hvordan dette yrket sammenlignes med andre yrker i samme land
- Sterk
- Blant de sterkeste i that country
- God
- Sterkere enn de fleste yrker i that country
- Blandet
- Omtrent typisk for that country
- Svak
- Svakere enn de fleste yrker i that country
Dette er en rangering innenfor ett land, ikke en poengsum du kan ta med deg over landegrenser – registrene bak to land teller ulike personer, så det samme tallet betyr forskjellige ting i hvert av dem. Det er også derfor et yrke kan få kategorien Sterk i et land og likevel vises som Konkurranseutsatt: det leder an i et arbeidsmarked som samlet sett har mange om beinet.
Hvor opplysningene kommer fra
Hvert tall er publisert av et nasjonalt statistikkbyrå, en offentlig arbeidsformidling eller et EU-organ, og hvert kort oppgir kilden og perioden det dekker. For noen steder gjøres opptellingen hver måned, for andre gjøres vurderingen én eller to ganger i året, så to steder på samme kart kan beskrive ulike tidspunkter – datoen vises alltid.
Ingenting av dette forutsier én persons sjanser. Det beskriver et arbeidsmarked.
Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland)
| Rapportert etterspørsel | Vanlig lønn | Hvilken vei det går | |
|---|---|---|---|
| Norge | Ikke rapportert | 766 560 kr 2026K2 | +33,1% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Sverige | Mangel rapportert ELA/EURES 2024 * | 590 400 SEK 2025 | +24,7% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Danmark | Mangel rapportert ELA/EURES 2024 * | — | +24,2% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Finland | Både mangel og overskudd ELA/EURES 2025 * | 50 076 € 2024 | +15,9% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Tyskland | Mangel rapportert ELA/EURES 2025 * | — | +2,6% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
* Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.
Source: Statistics Norway (SSB), CC BY 4.0; changes made: annualised as 12 x monthly
Source: Statistics Sweden (SCB) and the National Mediation Office, CC0; annualised as 12 x monthly
Source: Statistics Finland, CC BY 4.0; annualised as 12 x monthly
Gir du karriereveiledning til studenter, klienter eller ansatte? Bruk disse yrkesdataene i organisasjonen din.
Fremtidsutsikter for kartograf
The outlook for kartograf reflects a balanced mix of automation exposure and durable, human-led work.
Hvordan beregnes disse poengsummene?
Motstandsindeksen (0–100) estimerer hvor strukturelt beskyttet dette yrket er mot automatisering og AI-forstyrrelser, basert på analyse på oppgavenivå. Høyere scorer betyr flere oppgaver som krever menneskelig vurdering. AI-eksponering viser den estimerte andelen arbeidstimer som nåværende AI-muligheter kan påvirke. Dette er modellbaserte strukturelle indikatorer, ikke spådommer om individuell jobbsikkerhet.
Hvordan kan kartograf endre seg etter hvert som AI-adopsjon vokser?
Flere oppgaveområder kan skifte mot AI-assisterte arbeidsflyter, så omkompetanse blir viktigere.
Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.
Flere oppgaveområder kan skifte mot AI-assisterte arbeidsflyter, så omkompetanse blir viktigere.
Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.
Modellbasert estimat. Bruk det som et planleggingssignal, ikke en garanti.
Sammenlign dette med profilen din
Hvordan AI kan endre denne rollen
Deterministisk, modellbasert tolkning av gjeldende rollesignaler - ikke en garanti for erstatning.
Hva avhenger fortsatt av folk
De fleste oppgavene her er AI-støttede snarere enn rent menneskestyrte.
Hvor AI kan bli en co-pilot
- anvende digital kartlegging
- lage temakart
- forbedre brukervennlighet
Oppgaver som er mest utsatt for automatisering
- samle inn kartleggingsdata
- sette sammen GIS-data
- opprette GIS-rapporter
Vitale tegn og AI-vektorer
AI-eksponeringsvektorer
0-100%Eksponering for AI-assistert analyse, mønstergjenkjenning og prediktive modelleringsoppgaver
Eksponering for innholdsgenerering, kreativ forbedring og verktøy for store språkmodeller
Eksponering for fysisk automatisering, robotikk og sensorstyrte oppgaveforskyvninger
Eksponering for arbeidsflytautomatisering, beslutningsstøtteprogramvare og prosessdigitalisering
Tekniske detaljer
NexFuture v3.0 estimerer automatiseringseksponering direkte fra ESCOs essensielle ferdighetsgrupper, vektet etter ferdighetsmasse og kalibrert mot ekspertankre. Skårene er sannsynlighetsbaserte estimater, ikke garantier. Se NexFutures metodologi-hvitbok for fullstendige detaljer.
Måler eksponering for automatisering. Den måler ikke lønn, etterspørsel eller hvor mange jobber som finnes i nærheten av deg.
Hva folk i denne rollen vanligvis gjør
Energi og naturressurser
En typisk dag som en kartograf
09 09:00 · Morgen forbedre brukervennlighet
10 10:30 · Midt på formiddagen lage utkast til forklaringstekst
12 12:00 · Middag bruke geografiske informasjonssystemer
14 14:00 · Ettermiddag håndtere geospatiale teknologier
15 15:30 · Sen ettermiddag anvende digital kartlegging
17 17:00 · Avslutning lage temakart
Oppgaverekkefølgen er illustrativ. Individuelle dager varierer.
Hva du trenger for å gjøre denne jobben
Ferdighetene, kunnskapen og verktøyene denne rollen krever – samt trekkene og belønningene som følger med den.
-
samle inn kartleggingsdata
Samle inn og bevare kartleggingsressurser og kartdata.
-
sette sammen GIS-data
Innhente og organisere GIS-data fra kilder som databaser og kart.
-
anvende digital kartlegging
Lage kart ved å formatere innhentede data i et virtuelt bilde som gir en riktig representasjon av et spesifikt område.
-
lage temakart
Bruke ulike teknikker, som for eksempel kloropletkart og dasymetriske kart, til å lage temakart med utgangspunkt i stedsspesifikk informasjon ved hjelp av programvare.
-
utføre analytiske matematiske beregninger
Bruke matematiske metoder og beregningsteknologier for å foreta analyser og finne løsninger på bestemte problemer.
-
bruke geografiske informasjonssystemer
Arbeide med datasystemer, f.eks. geografiske informasjonssystemer.
-
håndtere geospatiale teknologier
Kan bruke geospatiale teknologier som omfatter GPS (globale posisjoneringssystemer), GIS (geografiske informasjonssystemer) og RS (fjernmåling), i sitt daglige arbeid.
-
lage utkast til forklaringstekst
Lage utkast til forklaringstekst, tabeller eller lister med symboler for å gjøre produkter, som for eksempel kart og diagrammer, mer tilgjengelige for brukerne.
-
forbedre brukervennlighet
Forskning på og utprøving av nye metoder for å gjøre et produkt, for eksempel et nettsted eller kart, lettere å bruke og forstå.
-
opprette GIS-rapporter
Bruke relevante geografiske informasjonssystemer for å utarbeide rapporter og kart basert på geospatial informasjon, ved bruk av GIS-programvare.
geografiske informasjonssystemer
Verktøy som er involvert i geografisk kartlegging og posisjonering, som GPS (global posisjoneringsystem), GIS (geografiske informasjonssystemer) og RS (fjernmåling).
kartografi
Studien av å tolke elementer som er avbildet i kart, tiltak og tekniske spesifikasjoner.
topografi
Grafisk framstilling av overflateegenskapene til et sted eller et område på et kart, som angir deres relative posisjoner og høyder.
IKT-systemprogrammering
De metoder og verktøy som kreves for å utvikle systemprogramvare, spesifikasjoner for systemarkitektur og grensesnitt mellom nettverk, systemmoduler og komponenter.
kartleggingsmetoder
De grunnleggende prinsippene og prosedyrene for oppmåling anvendt på anleggsteknikk, inkludert fjernmålingsmetoder og tilhørende utstyr.
- empirisk analyse
- geografi
- geomatikk
- matematikk
- fjernfølingsteknikker
- fotogrammetri
- geodesi
Kartograf: hvordan du kvalifiserer deg og hvor du kan studere
Hva som typisk skal til for å kvalifisere seg: utdanningsnivå, hvor det er et regulert yrke, og hvor man skal studere.
Bachelorgrad
1 296 studieprogrammer i 31 land lærer bort de grunnleggende ferdighetene i dette yrket. I tillegg finnes det 141 korte kurs som utvikler én enkelt ferdighet hver.
Noen eksempler, undervist på språket på denne siden:
Dette er 5 av 1 437.
Kilder
- 1. Kilde: Utdanning.no
Karriereveier og lignende roller
Utforsk typiske karriereveier, tilstøtende ferdigheter og lignende roller for å planlegge din neste overgang.
Hvor passer kartograf?
Likhetspoeng basert på ferdighetsoverlapping fra ESCO-data.
For organisasjoner
Dataene på denne siden til nytte for elever, studenter, klienter og ansatte.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken type utdanning trenger jeg for å bli kartograf?
Hvilke typer kart kan en kartograf lage?
Er det mye bruk for kartografer i dagens digitale verden?
Kartograf — hva er lønnen i USA?
Kilder: ESCO O*NET ELA/EURES Cedefop BLS Data oppdatert 19. oktober 2026 Om dataene våre