Yrkesprofil

IKT-nettverksadministrator

Øyeblikksbilde

IKT-nettverksadministratorer opprettholder driften av et pålitelig, sikkert og effektivt datakommunikasjonsnettverk, inkludert LAN, WAN, intranett og Internett. De utfører nettverksadressetilordning, administrasjon og implementering av rutingprotokoller, for eksempel ISI, OSPF, BGP, rutingtabellkonfigurasjoner og visse implementeringer av godkjenning. De utfører vedlikehold og administrasjon av servere (filservere, VPN-gatewayer, systemer for registrering av inntrenging), stasjonære datamaskiner, skrivere, rutere, svitsjer, brannmurer, telefoner, IP-kommunikasjon, personlige digitale assistenter, smarttelefoner, programvaredistribusjon, sikkerhetsoppdateringer og oppdateringer samt et stort utvalg ekstra teknologier, herunder både maskin- og programvare.

Arbeidsmarked
Mangel i Østerrike og 8 land til
ELA/EURES 2025
Industri
Digital teknologi
Utdanning
Bachelorgrad
45%
Spenst Score · 2026 (Høyere er bedre)
Bachelorgrad 44% AI-eksponering · 2026
Arbeidsmarked

Hvor dette yrket er etterspurt

Rapportert mangel på og overskudd av arbeidskraft, per år. Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.

Tallene dekker IKT-rådgivere — 75 yrker, dette medregnet.

10 av 12 med mangel2025Alle 30 vokser3.7Mstillinger fram mot 2035

Mangel: Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland og 6 til.

Lengst varende mangel: Østerrike, 3 år.

Velg et område på kartet for å se tallene.

Om denne kilden›

Kilde: ELA/EURES, mangel på og overskudd av arbeidskraft. Tallene publiseres på yrkesgruppenivå og dekker Europa. Utgavene er ulike når det gjelder oppbygningen av vedlegget og hvilke land som inngår, så en endring mellom år betyr ikke alltid at arbeidsmarkedet har endret seg. Land i grått er ikke rapportert, noe som ikke er det samme som å være i balanse.

Hva disse ordene betyr

De fire tingene denne delen rapporterer om

Rapportert etterspørsel
Om arbeidsgivere oppgir at de trenger folk i dette yrket – en vurdering publisert av et nasjonalt organ eller et EU-organ, ikke et antall.
Hvilken vei det går
Hvilken vei det går for sysselsettingen i dette yrket de kommende årene, basert på en offisiell framskriving.
Ledige stillinger
Omtrent hvor mange Ledige stillinger som oppstår – som følge av vekst og av at folk slutter i yrket.
Vanlig lønn
Hva som er Vanlig lønn for folk i dette yrket der kilden oppgir det. At feltet er tomt, betyr ikke at arbeidet er ulønnet; det betyr at ingen oppgir dette for det stedet.

Et mål utelates når ingen oppgir det for det stedet, i stedet for at det vises som null.

Hvilken vei markedet heller for deg

I din favør
Flere ledige stillinger enn søkere — arbeidsgiverne konkurrerer om kandidatene.
I balanse
Ledige stillinger og søkere står omtrent likt.
Konkurranseutsatt
Flere søkere enn ledige stillinger — regn med konkurranse.
Motstridende opplysninger
Kildene er uenige, eller samme yrkesgruppe har mangel i én del og overskudd i en annen.

Alle kilder ender opp med én av disse fire, slik at det finnes ett felles begrepssett å lære. Det som varierer, er dokumentasjonen bak, og den står under hver vurdering – et målt forhold mellom Ledige stillinger og arbeidssøkere eller en vurdering publisert av et nasjonalt organ.

Hvordan dette yrket sammenlignes med andre yrker i samme land

Sterk
Blant de sterkeste i that country
God
Sterkere enn de fleste yrker i that country
Blandet
Omtrent typisk for that country
Svak
Svakere enn de fleste yrker i that country

Dette er en rangering innenfor ett land, ikke en poengsum du kan ta med deg over landegrenser – registrene bak to land teller ulike personer, så det samme tallet betyr forskjellige ting i hvert av dem. Det er også derfor et yrke kan få kategorien Sterk i et land og likevel vises som Konkurranseutsatt: det leder an i et arbeidsmarked som samlet sett har mange om beinet.

Hvor opplysningene kommer fra

Hvert tall er publisert av et nasjonalt statistikkbyrå, en offentlig arbeidsformidling eller et EU-organ, og hvert kort oppgir kilden og perioden det dekker. For noen steder gjøres opptellingen hver måned, for andre gjøres vurderingen én eller to ganger i året, så to steder på samme kart kan beskrive ulike tidspunkter – datoen vises alltid.

Ingenting av dette forutsier én persons sjanser. Det beskriver et arbeidsmarked.

Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland)
Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går
Rapportert etterspørsel Vanlig lønn Hvilken vei det går
Norge Mangel rapportert ELA/EURES 2022 * 799 800 kr 2026K2 +71,4% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Sverige Mangel rapportert ELA/EURES 2024 * — +45,1% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Danmark Mangel rapportert ELA/EURES 2025 * — +51,8% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Finland Både mangel og overskudd ELA/EURES 2025 * 59 316 € 2024 +41,4% 2023–2035 · Cedefop 2026 *
Tyskland Mangel rapportert ELA/EURES 2024 * — +15,6% 2023–2035 · Cedefop 2026 *

* Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.

Source: Statistics Norway (SSB), CC BY 4.0; changes made: annualised as 12 x monthly

Source: Statistics Finland, CC BY 4.0; annualised as 12 x monthly

Gir du karriereveiledning til studenter, klienter eller ansatte? Bruk disse yrkesdataene i organisasjonen din.

NexFuture™

Fremtidsutsikter for IKT-nettverksadministrator

The outlook for IKT-nettverksadministrator reflects a balanced mix of automation exposure and durable, human-led work.

Hvordan beregnes disse poengsummene?

Motstandsindeksen (0–100) estimerer hvor strukturelt beskyttet dette yrket er mot automatisering og AI-forstyrrelser, basert på analyse på oppgavenivå. Høyere scorer betyr flere oppgaver som krever menneskelig vurdering. AI-eksponering viser den estimerte andelen arbeidstimer som nåværende AI-muligheter kan påvirke. Dette er modellbaserte strukturelle indikatorer, ikke spådommer om individuell jobbsikkerhet.

Spill fremtiden
Hvordan kan IKT-nettverksadministrator endre seg etter hvert som AI-adopsjon vokser?

Denne rollen vil sannsynligvis endres gradvis, med AI som støtter utvalgte oppgaver i stedet for å erstatte hele yrket.

Betydelig transformasjon på oppgavenivå anslås om 13 år (rundt 2039) under det valgte „Forventet“-scenarioet.
~45%
Spenst
Automatiseringsrisiko
EXP~50%
Menneskelig kant
MOAT~45%

Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.

2026
2033
2044
AI Adopsjonshastighet:

Modellbasert estimat. Bruk det som et planleggingssignal, ikke en garanti.

Hvordan AI kan endre denne rollen

Deterministisk, modellbasert tolkning av gjeldende rollesignaler - ikke en garanti for erstatning.

45% Menneskeeid

Hva avhenger fortsatt av folk

  • anvende retningslinjer for IKT-systembruk
Den menneskelige fordelen For å forbli i forkanten i denne rollen, fokuser på anskaffelse av IKT-nettverksutstyr og IKT-nettverksruting. Disse menneske-sentrerte ferdighetene er de vanskeligere for AI å replikere de neste 20 årene.
30% Assistere

Hvor AI kan bli en co-pilot

  • forutsi fremtidige IKT-nettverksbehov
  • tolke tekniske tekster
  • definere regler for brannmur
44% Automatiser

Oppgaver som er mest utsatt for automatisering

  • vedlikeholde Internett-protokollkonfigurasjon
  • administrere vertstjeneste for e-post
Detaljert analyse

Vitale tegn og AI-vektorer

AI-eksponeringsvektorer

0-100%
AI / maskinlæring 30%

Eksponering for AI-assistert analyse, mønstergjenkjenning og prediktive modelleringsoppgaver

Kognitiv programvare 2%

Eksponering for arbeidsflytautomatisering, beslutningsstøtteprogramvare og prosessdigitalisering

Generativ AI 1%

Eksponering for innholdsgenerering, kreativ forbedring og verktøy for store språkmodeller

Robotisk og fysisk automatisering 1%

Eksponering for fysisk automatisering, robotikk og sensorstyrte oppgaveforskyvninger

Tekniske detaljer
Metodikk: NexFuture v3.0 Kilder: O*NET® 30.3, ESCO v1.2.1 Oppdatert: okt. 2026

NexFuture v3.0 estimerer automatiseringseksponering direkte fra ESCOs essensielle ferdighetsgrupper, vektet etter ferdighetsmasse og kalibrert mot ekspertankre. Skårene er sannsynlighetsbaserte estimater, ikke garantier. Se NexFutures metodologi-hvitbok for fullstendige detaljer.

Måler eksponering for automatisering. Den måler ikke lønn, etterspørsel eller hvor mange jobber som finnes i nærheten av deg.

En dag i livet

Hva folk i denne rollen vanligvis gjør

Digital teknologi

Dag i livet

En typisk dag som en IKT-nettverksadministrator

09
09:00 · Morgen
administrere IKT-virtualiseringsmiljø
Ha oppsyn med verktøy, for eksempel VMware, kvm, Xen, Docker, Kubernetes og andre, som brukes til å aktivere et virtuelt miljø for ulike formål, for eksempel maskinvarevirtualisering, skrivebordsvirtualisering og virtualisering på operativsystemnivå.
10
10:30 · Midt på formiddagen
administrere vertstjeneste for e-post
Overvåke den daglige driften av en privat e-postplattform ved å vedlikeholde og forbedre tjenester som tilbys, f.eks. spam- og virusbeskyttelse, blokkering av reklame, nytt design av nettstedet og søkemotoroptimalisering.
12
12:00 · Middag
analysere nettverksbåndbreddekrav
Undersøke kravene om overføringskapasitet i et IKT-nettverk eller et annet telekommunikasjonssystem.
14
14:00 · Ettermiddag
anvende retningslinjer for IKT-systembruk
Følge skriftlige og etiske lover og retningslinjer med hensyn til riktig IKT-systembruk og -administrasjon.
15
15:30 · Sen ettermiddag
definere regler for brannmur
Angi regler for å styre et sett med komponenter som tar sikte på å begrense tilgang mellom grupper av nettverk eller et bestemt nettverk og Internett.
17
17:00 · Avslutning
designe datanettverk
Utvikle og planlegge IKT-nettverk, for eksempel regionnett (WAN) og lokalnett (LAN), som tilkobler datamaskiner via kabel eller trådløst nett og gjør det mulig for dem å utveksle data, samt å vurdere kapasitetskravene deres.

Oppgaverekkefølgen er illustrativ. Individuelle dager varierer.

Ferdigheter og kunnskap

Hva du trenger for å gjøre denne jobben

Ferdighetene, kunnskapen og verktøyene denne rollen krever – samt trekkene og belønningene som følger med den.

Essensielle ferdigheter
beskytte it-enheter
  • definere regler for brannmur

    Angi regler for å styre et sett med komponenter som tar sikte på å begrense tilgang mellom grupper av nettverk eller et bestemt nettverk og Internett.

  • implementere retningslinjer for IKT-sikkerhet

    Implementere erklæringer, påstander eller regler som spesifiserer riktig bruk og beskyttelse av IKT-eiendelene og -systemene fra en organisasjon. Disse IKT-sikkerhetspolicyene dekker emner som dataklassifisering, passordhåndtering, tilgangskontroll og hendelsesrespons.

  • bruke back-up utstyr

    Bruke verktøy som gjør det mulig for brukerne å kopiere og arkivere dataprogramvare, konfigurasjoner og å gjenopprette dem i tilfelle tap.

  • lage et virtuelt privat nettverk

    Opprette en kryptert forbindelse mellom private nettverk, for eksempel ulike lokale nett i et selskap, over internett for å sikre at bare godkjente brukere kan få tilgang til dem, og at dataene ikke kan oppfanges.

  • implementere antivirusprogramvare

    Laste ned, installere og oppdatere programvare for å forebygge, oppdage og fjerne virus og annen skadelig programvare.

  • utføre sikkerhetskopiering

    Utføre prosedyrer for sikkerhetskopiering for å sikkerhetskopiere data og systemer for å sikre permanent og pålitelig drift av systemet. Utføre sikkerhetskopiering av data for å sikre informasjon, ved å kopiere og arkivere dem for å sikre integriteten ved systemintegrasjon og etter at tap av data har inntruffet.

  • implementere en brannmur

    Laste ned, installere og oppdatere et system for nettverkssikkerhet designet for å forhindre ulovlig tilgang til et privat nettverk.

sette opp datasystem
  • administrere IKT-virtualiseringsmiljø

    Ha oppsyn med verktøy, for eksempel VMware, kvm, Xen, Docker, Kubernetes og andre, som brukes til å aktivere et virtuelt miljø for ulike formål, for eksempel maskinvarevirtualisering, skrivebordsvirtualisering og virtualisering på operativsystemnivå.

  • juster IKT-systemkapasiteten

    Endre virkeområdet for et IKT-system ved å legge til eller omfordele ytterligere IKT-systemkomponenter, for eksempel nettkomponenter, servere eller lagre, for å oppfylle kapasitets- eller volumkrav.

  • implementere IKT-nettverksdiagnostiske verktøy

    Bruke programvareverktøy eller -komponenter som overvåker IKT-parametere, for eksempel ytelse og gjennomstrømning, tilveiebringe data og statistikk, diagnostisere feil, svikt eller flaskehalser og støtte beslutninger.

  • analysere nettverksbåndbreddekrav

    Undersøke kravene om overføringskapasitet i et IKT-nettverk eller et annet telekommunikasjonssystem.

  • integrere systemkomponenter

    Velge og bruke integrasjonsteknikker og verktøy for å planlegge og implementere integrasjon av maskinvare- og programvaremoduler og komponenter i et system.

innhente, forvalte og lagre data
  • vedlikeholde Internett-protokollkonfigurasjon

    Anvende Internett-protokollkonfigurasjon (ipconfig) for å samle data om konfigurasjonsverdier for Transmission Control Protocol / Internet Protocol (TCP/IP) for å identifisere enheter og deres IP-adresser.

  • administrere vertstjeneste for e-post

    Overvåke den daglige driften av en privat e-postplattform ved å vedlikeholde og forbedre tjenester som tilbys, f.eks. spam- og virusbeskyttelse, blokkering av reklame, nytt design av nettstedet og søkemotoroptimalisering.

designe it-system eller -programvare
  • designe datanettverk

    Utvikle og planlegge IKT-nettverk, for eksempel regionnett (WAN) og lokalnett (LAN), som tilkobler datamaskiner via kabel eller trådløst nett og gjør det mulig for dem å utveksle data, samt å vurdere kapasitetskravene deres.

fortolke teknisk dokumentasjon og diagram
  • tolke tekniske tekster

    Lese og forstå tekniske tekster som gir informasjon om hvordan en oppgave skal utføres, vanligvis forklart i trinn.

installere og reparere elektrisitets-, elektro- og presisjonsutstyr
  • installere elektronisk kommunikasjonsutstyr

    Utarbeide og rulle ut digital og analog elektronisk kommunikasjon. Forstå koblingsskjemaer og utstyrsspesifikasjoner.

analysere forretningsvirksomheter
  • forutsi fremtidige IKT-nettverksbehov

    Identifisere gjeldende datatrafikk, og anslå hvordan veksten vil påvirke IKT-nettet.

følge driftsrutiner
  • anvende retningslinjer for IKT-systembruk

    Følge skriftlige og etiske lover og retningslinjer med hensyn til riktig IKT-systembruk og -administrasjon.

Kunnskapsområder & Programvare og teknologier
Kunnskapsområder
  • anskaffelse av IKT-nettverksutstyr

    Produkter som er tilgjengelige hos leverandører av nettverksutstyr samt metoder for å velge ut og skaffe utstyret.

  • IKT-nettverksruting

    Prosesser og teknikker for å velge den beste ruten for en pakke gjennom et IKT-nett.

  • IKT-sikkerhetslovgivning

    Lovgivning som beskytter informasjonsteknologi, IKT-nettverk og datasystemer og juridiske konsekvenser som følge av misbruk. Regulerte tiltak omfatter brannvegger, angrepsdetektering, antivirusprogramvare og kryptering.

  • IKT-systemprogrammering

    De metoder og verktøy som kreves for å utvikle systemprogramvare, spesifikasjoner for systemarkitektur og grensesnitt mellom nettverk, systemmoduler og komponenter.

  • IKT-ytelsesanalysemetoder

    Metoder som brukes til å analysere programvare, IKT-system og nettytelse som gir veiledning om årsaker til problemer innenfor informasjonssystemer. Metoder kan gjøre det mulig å analysere ressursflaskehalser, applikasjonstider, ventetid og resultatene av referansemåling.

  • Internett-styring

    Prinsipper, forskrifter, normer og programmer som former utviklingen og bruken av Internett, f.eks. administrasjon av domenenavn, registre og register, i henhold til ICANN/IANA-forskrifter og anbefalinger, IP-adresser og navn, navnetjenere, DNS, TLDer og aspekter av IDNer og DNSSEC.

  • løsningsimplementering

    Teknologier og standarder som skal brukes ved installasjon, distribusjon og vedlikehold av programvareegenskaper.

  • mottiltak mot cyberangrep

    Metoder, teknologier og teknikker som brukes til å forsvare (oppdage, overvåke og gjenopprette) mot cyberangrep. Disse cyberangrepene inkluderer flere angrepsvektorer som skadelig programvare, tjenestenektangrep (DoS) og phishing. Systemer for å forhindre inntrengning, brannmur, antivirus, inntrengningsdeteksjonssystemer (IDS), nettsikkerhetstrening, sikkerhetskopiering, Information Security Management System (ISM), flerfaktor autentisering og bruk av bevissthet, er noen eksempler på metodene som brukes.

  • nettskyteknologier

    Teknologier som gjør det mulig å få tilgang til maskinvare, programvare, data og tjenester gjennom eksterne servere og programvare, uavhengig av deres plassering og arkitektur.

  • nettverksstandarder

    Regulerte standarder som gir tekniske retningslinjer, spesifikasjoner og krav for å sikre sikker og effektiv interoperabilitet mellom enheter, programvare, utstyr og organisasjoner. Nettverksstandarder styrer programvaren og maskinvaren som bruker dem.

  • Sikkerhetsrisikoer for IKT-nettverk

    Risikofaktorer, som maskinvare- og programvarekomponenter, enheter, grensesnitt og retningslinjer i IKT-nettverk, risikovurderingsmetoder som kan anvendes for å vurdere alvorlighetsgraden og følgene av trusler og beredskapsplaner for hver sikkerhetsrisikofaktor.

  • systemverktøy for nettverksadministrasjon

    Programvare eller maskinvare som gjør det mulig å overvåke, analysere og føre tilsyn med nettverkskomponenter eller delnett i et større nett.

Programvare og teknologier
Structured query language SQLPythonMicrosoft SQL ServerMicrosoft Visual BasicOracle JavaTeradata DatabasePerlMicrosoft Azure softwareMySQLSplunk EnterpriseRubyMicrosoft PowerShellApache TomcatServiceNowMicrosoft Active DirectoryBorder Gateway Protocol BGPIBM Power Systems softwareNortonLifeLock cybersecurity softwareMcAfeeCitrix cloud computing softwareVeritas NetBackupIBM DominoCustomer relationship management CRM softwareVirtual private networking VPN softwareMicrosoft Visual Basic Scripting Edition VBScriptVoice over internet protocol VoIP system softwareCustomer information control system CICSIBM WebSphereWiresharkNagiosLAMP StackVMwareFirewall softwareMicrosoft Internet Information Services (IIS)Storage area network SAN softwareEncryption softwareAutomated installation softwareDatabase management softwareLoad testing softwareFile server software
Nøkkelegenskaper du trenger
Anerkjennelse Analytisk tenkning Pålitelighet Integritet Samarbeid Uavhengighet Prestasjon Stresstoleranse Mangfold Tilpasningsevne/Fleksibilitet Innovasjon Prestasjon/Innsats Selvkontroll Omsorg for andre Lederskap Sosial orientering
Viktige belønninger du kan forvente
PrestasjonArbeidsforholdAnerkjennelseForholdStøtteUavhengighet
Hvordan kvalifisere seg

IKT-nettverksadministrator: hvordan du kvalifiserer deg og hvor du kan studere

Hva som typisk skal til for å kvalifisere seg: utdanningsnivå, hvor det er et regulert yrke, og hvor man skal studere.

Typisk utdanningsnivå

Bachelorgrad

Hvor du kan studere

2 994 studieprogrammer i 32 land lærer bort de grunnleggende ferdighetene i dette yrket. I tillegg finnes det 453 korte kurs som utvikler én enkelt ferdighet hver.

Noen eksempler, undervist på språket på denne siden:

Grad Ingeniør, data - applikasjonsutvikling

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Norge

EQF 6 Kilde 1
Grad Ingeniør, data - cybersikkerhet og programmering

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Norge

EQF 6 Kilde 1
Grad Informatikk: programmering og systemarkitektur

Universitetet i Oslo · Norge

EQF 6 Kilde 1
Grad Digital infrastruktur og cybersikkerhet, Gjøvik

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Norge

EQF 6 Kilde 1
Kilder
  1. 1. Kilde: Utdanning.no
Karriereprogresjon

Karriereveier og lignende roller

Utforsk typiske karriereveier, tilstøtende ferdigheter og lignende roller for å planlegge din neste overgang.

Karrierelandskap

Hvor passer IKT-nettverksadministrator?

Denne rollen
IKT-nettverksadministrator Denne rollen

Likhetspoeng basert på ferdighetsoverlapping fra ESCO-data.

For organisasjoner

Dataene på denne siden til nytte for elever, studenter, klienter og ansatte.

Vanlige spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Hvilke typer sertifiseringer kan være nyttige for en IKT-nettverksadministrator?
Selv om det ikke finnes spesifikke krav til sertifiseringer, kan sertifiseringer innen Cisco (CCNA, CCNP), Microsoft (MCSA, MCSE) eller andre relevante leverandører være verdifulle for å demonstrere kompetanse og holde seg oppdatert på ny teknologi.
Hvordan er arbeidsdagen typisk for en IKT-nettverksadministrator?
En typisk arbeidsdag kan innebære overvåking av nettverket, feilsøking av problemer, implementering av endringer, oppdatering av systemer og dokumentasjon av prosedyrer. Det kan også innebære å delta i prosjekter for å forbedre nettverksinfrastrukturen.
Hvilke personlige egenskaper er viktige for å lykkes som IKT-nettverksadministrator?
Gode analytiske evner, evne til å jobbe selvstendig og i team, nøyaktighet, problemløsningsevner og en interesse for teknologi er viktige egenskaper. Det er også viktig å kunne kommunisere teknisk informasjon på en forståelig måte.
IKT-Nettverksadministrator — hva er lønnen i USA?
Medianlønnen er 73 340 dollar i året, per 2025-05. Delstatenes medianlønninger ligger mellom 39 570 og 101 750 dollar. Kilde: US Bureau of Labor Statistics. Tallet gjelder USA og er ingen framskriving for Europa.

Kilder: ESCO O*NET ELA/EURES Cedefop BLS Data oppdatert 19. oktober 2026 Om dataene våre