Yrkesprofil

forskningsassistent på universitet

Viktige fakta

Er du nysgjerrig på akademisk forskning og ønsker å bidra til ny kunnskap? Som forskningsassistent på universitet får du muligheten til å støtte forskere og selv drive forskning innenfor ditt fagfelt.

Sammendrag

Som forskningsassistent på universitet er du en viktig del av forskningsmiljøet. Arbeidet ditt kan innebære både å bistå professorer og veiledere i deres prosjekter, og å selv utvikle forskning innenfor et spesifikt område. Du vil ofte jobbe med å samle inn data, analysere resultater, skrive rapporter og bidra til vitenskapelige publikasjoner. Arbeidsoppgavene varierer avhengig av forskningsprosjektet og din tilknytning til ulike forskere.

Vanlige oppgaver som forskningsassistent:
  • • Gjennomføre litteraturstudier og systematisk kildesøk.
  • • Samle inn og bearbeide data ved hjelp av ulike metoder (eksperimenter, intervjuer, spørreundersøkelser osv.).
  • • Analysere data ved hjelp av statistiske verktøy og andre relevante metoder.
40%
Spenst Score · 2026 (Høyere er bedre)
Bachelorgrad 50% AI-eksponering
Start Career DNA-vurdering
Labour market

Hvor dette yrket er etterspurt

Rapportert mangel på og overskudd av arbeidskraft, per år. Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.

Mangel rapportertOverskudd rapportertBegge rapportertRapportert et annet årIkke dekket av denne kilden

Dypere farge: rapportert likt flere år på rad.

Tallene dekker Undervisningsyrker — 131 yrker, dette medregnet.

3 av 7 med mangel20259 av 32 vokser2.8Mstillinger fram mot 2035

Mangel: Greece, Luxembourg, Spain.

Lengst varende mangel: Switzerland, 3 år.

Velg et område på kartet for å se tallene.

Om denne kilden

Kilde: ELA/EURES, mangel på og overskudd av arbeidskraft. Tallene publiseres på yrkesgruppenivå og dekker Europa. Utgavene er ulike når det gjelder oppbygningen av vedlegget og hvilke land som inngår, så en endring mellom år betyr ikke alltid at arbeidsmarkedet har endret seg. Land i grått er ikke rapportert, noe som ikke er det samme som å være i balanse.

Utforsk mer

Finn karriereveien din, og utforsk vitenskapen bak anbefalingene våre.

Veileder du andre? Se NexPath for skoler og praksiser.
Hurtigtilpasningssjekk

Kanforskningsassistent på universitetpasse deg?

Svar på tre raske spørsmål. Dette er ikke en fullstendig vurdering – det er en teaser som hjelper deg med å avgjøre om du skal sammenligne profilen din.

Fremgang0/3

Liker du oppgaver som kreverPrestasjon?

Liker du oppgaver som kreverPrestasjon/Innsats?

Liker du oppgaver som kreverIntegritet?

NexFuture™

Fremtidsutsikter for forskningsassistent på universitet

The outlook for forskningsassistent på universitet reflects a balanced mix of automation exposure and durable, human-led work.

Hvordan beregnes disse poengsummene?

Motstandsindeksen (0–100) estimerer hvor strukturelt beskyttet dette yrket er mot automatisering og AI-forstyrrelser, basert på analyse på oppgavenivå. Høyere scorer betyr flere oppgaver som krever menneskelig vurdering. AI-eksponering viser den estimerte andelen arbeidstimer som nåværende AI-muligheter kan påvirke. Dette er modellbaserte strukturelle indikatorer, ikke spådommer om individuell jobbsikkerhet.

Spill fremtiden

Hvordan kanforskningsassistent på universitetendre seg etter hvert som AI-adopsjon vokser?

Denne rollen vil sannsynligvis endres gradvis, med AI som støtter utvalgte oppgaver i stedet for å erstatte hele yrket.

Betydelig transformasjon på oppgavenivå anslås om 12 år (rundt 2038) under det valgte „Forventet“-scenarioet.
~35%
Spenst
Automatiseringsrisiko
EXP~55%
Menneskelig kant
MOAT~40%

Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.

2026
2033
2043
AI Adopsjonshastighet:

Hvordan AI kan endre denne rollen

Deterministisk, modellbasert tolkning av gjeldende rollesignaler - ikke en garanti for erstatning.

Menneskeeid 40% Menneskeeid
Hva avhenger fortsatt av folk
  • samhandle i forskningsmiljøer og profesjonelle miljøer
  • evaluere forskningsaktiviteter
  • assistere ved vitenskapelig forskning
Den menneskelige fordelen For å forbli i forkanten i denne rollen, fokuser på universitetsprosedyrer og forskningsdesign. Disse menneske-sentrerte ferdighetene er de vanskeligere for AI å replikere de neste 20 årene.
Assistere 21% Assistere
Hvor AI kan bli en co-pilot
  • utvikle vitenskapelige teorier
  • administrere publikasjoner med åpen tilgang
  • demonstrere disiplinær ekspertise
Automatiser 50% Automatiser
Oppgaver som er mest utsatt for automatisering
  • sette sammen informasjon
  • søke om forskningsstøtte
  • administrere forskningsdata
Detaljert analyse

Vitale tegn og AI-vektorer

AI-eksponeringsvektorer

0-100%
AI / maskinlæring 21%

Eksponering for AI-assistert analyse, mønstergjenkjenning og prediktive modelleringsoppgaver

Generativ AI 11%

Eksponering for innholdsgenerering, kreativ forbedring og verktøy for store språkmodeller

Robotisk og fysisk automatisering 1%

Eksponering for fysisk automatisering, robotikk og sensorstyrte oppgaveforskyvninger

Kognitiv programvare 1%

Eksponering for arbeidsflytautomatisering, beslutningsstøtteprogramvare og prosessdigitalisering

Tekniske detaljer
Metodikk: NexFuture v3.0 Kilder: O*NET® 30.3, ESCO v1.2.1 Oppdatert: aug. 2026

NexFuture v3.0 estimerer automatiseringseksponering direkte fra ESCOs essensielle ferdighetsgrupper, vektet etter ferdighetsmasse og kalibrert mot ekspertankre. Skårene er sannsynlighetsbaserte estimater, ikke garantier. Se NexFutures metodologi-hvitbok for fullstendige detaljer.

Måler eksponering for automatisering. Den måler ikke lønn, etterspørsel eller hvor mange jobber som finnes i nærheten av deg.

En dag i livet

Hva folk i denne rollen vanligvis gjør

Utdanning

Dag i livet

En typisk dag som enforskningsassistent på universitet

09
09:00 · Morgen
administrere immaterielle rettigheter
Ta hånd om de private juridiske rettighetene som beskytter åndsverk mot ulovlig bruk.
10
10:30 · Midt på formiddagen
studere emner
Studere relevante temaer for å kunne gi et sammendrag av opplysninger som passer til ulike publikum. Undersøkelsene kan omfatte bøker, tidsskrifter, internett og samtaler med velinformerte personer.
12
12:00 · Middag
utvikle programvare med åpen kildekode
Utvikle programvare med åpen kildekode. Ha kjennskap til de mest relevante modellene med åpen kildekode, lisensieringsplaner og kodingspraksisen som vanligvis brukes når programvare med åpen kildekode utvikles.
14
14:00 · Ettermiddag
utvikle vitenskapelige teorier
Utvikle vitenskapelige teorier basert på empiriske observasjoner, innsamlede data og teoriene til andre forskere.
15
15:30 · Sen ettermiddag
administrere forskningsdata
Produsere og analysere vitenskapelige data fra kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Oppbevare og vedlikeholde data i forskningsdatabaser. Legg til rette for gjenbruk av vitenskapelige data og ha kunnskap om prinsipper for behandling av åpne data.
17
17:00 · Avslutning
administrere gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare data
Fremstille, beskrive, lagree, bevare og bruke (om igjen) vitenskapelige data basert på FAIR-prinsippene: Findable (gjenfinnbare), Accessible (tilgjengelige), Interoperable (interoperable) og Reusable (gjenbrukbare). La dataene være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig.

Oppgaverekkefølgen er illustrativ. Individuelle dager varierer.

Programvare og teknologier & Kunnskapsområder
Programvare og teknologier
Adobe IllustratorAdobe InDesignAppletreeC++Database softwareESRI ArcGIS softwareExtensible markup language XMLGraphics softwareIBM SPSS StatisticsJavaScriptMicrosoft AccessMicrosoft ExcelMicrosoft Office softwareMicrosoft OutlookMicrosoft PowerPointMicrosoft SQL ServerMicrosoft Visual BasicMicrosoft WordOnline library databasesOracle Java
Kunnskapsområder
  • universitetsprosedyrer

    Interndriften ved et universitet, f.eks. strukturen i relevant utdanning og ledelse, retningslinjene og forskriftene.

  • beregningsbasert kjemi

    Den grenen av kjemi som tar sikte på å løse komplekse kjemiske problemer gjennom datasimuleringer.

  • beregningsbiologi

    Det tverrfaglige vitenskapelige feltet som fokuserer på å bruke dataanalyse og teorier for å undersøke biologiske systemer som er oppnådd gjennom eksperimenter.

  • beregningsorientert mekanikk

    Bruk av modellering og simulering for å forutsi kompleks fysisk atferd i vitenskap og ingeniørfag. Det samhandler med andre områder innen mekanikk, inkludert faststoffmekanikk og fluidmekanikk, men også materialvitenskap, matematikk og numeriske metoder.

  • europeisk integrasjon

    Den utviklende og pågående prosessen med økonomisk, sosial og politisk integrasjon mellom europeiske land for å styrke samarbeid, samarbeid og velstand, samt å overvinne historiske konflikter som søker fred og stabilitet. Europeisk integrasjon har sine røtter etter andre verdenskrig, selv om utviklingen av EU representerer kjerneelementet.

  • kognitiv databehandling

    Det tverrfaglige feltet mellom kognitiv vitenskap og datavitenskap som innebærer å simulere menneskelige tankeprosesser gjennom en datastyrt tilnærming. Den bruker algoritmer for datamining og naturlig språkbehandling for å etterligne funksjonen til den menneskelige hjerne.

Kompetanse på tvers av sektorer
  • forskningsdesign
  • vitenskapelig forskningsmetodikk
  • vitenskapelig litteratur
Essensielle ferdigheter
utføre akademiske undersøkelser eller markedsundersøkelser
  • drive vitenskapelig forskning

    Planlegge vitenskapelig forskning ved å utforme forskningsspørsmålet og gjennomføre empirisk eller litteraturbasert forskning for å komme frem til om forskningsspørsmålet stemmer.

  • administrere gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare data

    Fremstille, beskrive, lagree, bevare og bruke (om igjen) vitenskapelige data basert på FAIR-prinsippene: Findable (gjenfinnbare), Accessible (tilgjengelige), Interoperable (interoperable) og Reusable (gjenbrukbare). La dataene være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig.

  • utføre forskningsarbeid

    Utvikle, korrigere og forbedre kunnskap om fenomener ved hjelp av vitenskapelige metoder og teknikker, basert på empiriske eller målbare observasjoner.

  • studere emner

    Studere relevante temaer for å kunne gi et sammendrag av opplysninger som passer til ulike publikum. Undersøkelsene kan omfatte bøker, tidsskrifter, internett og samtaler med velinformerte personer.

  • bruke vitenskapelige metoder

    Bruke vitenskapelige metoder og teknikker for å undersøke fenomener ved å erverve ny kunnskap eller korrigere og integrere tidligere kunnskap.

  • bruke prinsipper for vitenskapelig integritet og etikk i forskningsaktiviteter

    Bruke grunnleggende etiske prinsipper og lovgivning ang. vitenskapelig forskning, inkludert spørsmål om forskningsintegritet. Unngå uredelige handlinger, for eksempel oppdiktning, forfalskning og plagiat i utførelse, gjennomgang eller rapportering av forskning.

skrive teknisk eller akademisk
  • utarbeid forskningsartikler og teknisk dokumentasjon

    Utarbeid og rediger forskningartikler eller tekniske tekster om forskjellige emner.

  • skrive forskningsforslag

    Syntetisere og skrive forslag som tar sikte på å løse forskningsproblemer. Skissere grunnlaget og målene for forslaget, estimert budsjett, risiko og virkning. Dokumentere fremskritt og nye utviklinger for det aktuelle emnet og fagretningen.

  • spre resultater i det vitenskapelige miljøet

    Offentliggjøre vitenskapelige resultater på passende måter, inkludert på konferanser og seminarer, i samarbeidsgrupper og i vitenskapelige publikasjoner.

  • publisere akademisk forskning

    Utføre akademisk forskning på et universitet, en høyskole eller på egen hånd, og publisere den i bøker eller akademiske tidsskrifter for å bidra til forskningsfeltet og få akademisk akkreditering.

  • skrive vitenskapelige publikasjoner

    Presentere hypotese, funn og konklusjoner knyttet til vitenskaplig forskning på et fagområde i en fagpublikasjon.

administrasjon av informasjon
  • administrere forskningsdata

    Produsere og analysere vitenskapelige data fra kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Oppbevare og vedlikeholde data i forskningsdatabaser. Legg til rette for gjenbruk av vitenskapelige data og ha kunnskap om prinsipper for behandling av åpne data.

  • arkivere vitenskapelig dokumentasjon

    Lagre dokumenter som protokoller, analyseresultater og vitenskapelige data ved bruk av et arkiveringsystem som gjør det mulig for forskere og ingeniører å ta hensyn til metoder og resultater fra tidligere undersøkelser i sin forskning.

innhente, forvalte og lagre data
  • bruke dataprosesseringsteknikker

    Samle inn, behandle og analysere relevante data og opplysninger, oppbevare og oppdatere data på riktig vis og fremstille tall og data ved hjelp av tabeller og statistiske diagrammer.

samhandle med andre
  • samhandle i forskningsmiljøer og profesjonelle miljøer

    Vise omtanke for andre og kollegialitet. Lytte, gi og ta imot tilbakemeldinger og svare innsiktsfullt, og også involvere overordnede og ledere i yrkessammenheng.

overvåking av utviklingen innen kompetanseområdet
  • følge utviklingen innen fagfelt

    Holde tritt med ny forskning, nye forskrifter og andre vesentlige endringer, relatert til arbeidsmarkedet eller andre forhold, som angår fagfeltet ditt.

programmering av datasystemer
  • utvikle programvare med åpen kildekode

    Utvikle programvare med åpen kildekode. Ha kjennskap til de mest relevante modellene med åpen kildekode, lisensieringsplaner og kodingspraksisen som vanligvis brukes når programvare med åpen kildekode utvikles.

bruke fremmedspråk
  • snakke ulike språk

    Mestre fremmedspråk for å kunne kommunisere på ett eller flere fremmedspråk.

Ferdighetskonsept

Ferdighetskonsept

Arbeidspersonlighetstrekk og verdier som definerer denne rollen

Nøkkelegenskaper du trenger
Prestasjon Prestasjon/Innsats Integritet Tilpasningsevne/Fleksibilitet Uavhengighet Analytisk tenkning Mangfold Pålitelighet Omsorg for andre Stresstoleranse Selvkontroll Innovasjon Lederskap Samarbeid Anerkjennelse Sosial orientering
Viktige belønninger du kan forvente
PrestasjonArbeidsforholdAnerkjennelseForholdStøtteUavhengighet
Karriereprogresjon

Karriereveier og lignende roller

Utforsk typiske karriereveier, tilstøtende ferdigheter og lignende roller for å planlegge din neste overgang.

Karrierelandskap

Hvor passerforskningsassistent på universitet?

Denne rollen
forskningsassistent på universitet Denne rollen
Vekstveier

Likhetspoeng basert på ferdighetsoverlapping fra ESCO-data.

Vanlige spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Hvilken utdanning trenger jeg for å bli forskningsassistent på universitet?
Vanligvis kreves en relevant høyere utdanning, som for eksempel en mastergrad. Spesifikke krav kan variere avhengig av forskningsfeltet og stillingen.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for en forskningsassistent?
En typisk dag kan inkludere datainnsamling, dataanalyse, skriving av rapporter, deltakelse i møter med forskergruppen, og litteraturstudier. Arbeidsdagen er ofte fleksibel og tilpasses forskningsprosjektets behov.
Er det mulig å jobbe som frilanser eller konsulent som forskningsassistent på universitet?
Selv om de fleste stillinger som forskningsassistent er knyttet til fast ansettelse ved et universitet, kan det i noen tilfeller finnes prosjektbaserte oppdrag eller konsulentoppdrag. Dette er imidlertid mindre vanlig.
Forskningsassistent På Universitet — er det mangel i Europa?
Nei. I ELA/EURES-utgaven 2025 ble det rapportert overskudd i 4 av de 7 europeiske landene som vurderte denne yrkesgruppen: Østerrike, Tsjekkia, Tyskland, Latvia. 3 land rapporterte mangel. Vurderingene publiseres per yrkesgruppe, ikke per enkelt stillingstittel.
Forskningsassistent På Universitet — hva er lønnen i USA?
Medianlønnen er 58 040 dollar i året, per 2025-05. Delstatenes medianlønninger ligger mellom 26 560 og 69 090 dollar. Kilde: US Bureau of Labor Statistics. Tallet gjelder USA og er ingen framskriving for Europa.