Databaseutvikler
Øyeblikksbilde
Databaseutviklere programmerer, implementerer og koordinerer endringer i databaser, basert på ekspertisen de har om databaseadministrasjonssystemer.
En databaseutviklers hverdag innebærer ofte en kombinasjon av programmering, testing og samarbeid. Du jobber tett med andre utviklere, systemadministratorer og forretningsbrukere for å forstå databehov og implementere løsninger. Dette kan inkludere å optimalisere eksisterende databaser, utvikle nye databasestrukturer, og sørge for at data er i samsvar med sikkerhetskrav og retningslinjer.
- • Designe og implementere databasestrukturer og -modeller.
- • Skrive og optimalisere SQL-spørringer og lagrede prosedyrer.
- • Feilsøke og løse databaseproblemer.
Hvor dette yrket er etterspurt
Rapportert mangel på og overskudd av arbeidskraft, per år. Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.
Tallene dekker IKT-rådgivere — 75 yrker, dette medregnet.
Mangel: Belgia, Bulgaria, Hellas, Italia og 4 til.
Lengst varende mangel: Belgia, 3 år.
Velg et område på kartet for å se tallene.
Om denne kilden›
Kilde: ELA/EURES, mangel på og overskudd av arbeidskraft. Tallene publiseres på yrkesgruppenivå og dekker Europa. Utgavene er ulike når det gjelder oppbygningen av vedlegget og hvilke land som inngår, så en endring mellom år betyr ikke alltid at arbeidsmarkedet har endret seg. Land i grått er ikke rapportert, noe som ikke er det samme som å være i balanse.
Hva disse ordene betyr
De fire tingene denne delen rapporterer om
- Rapportert etterspørsel
- Om arbeidsgivere oppgir at de trenger folk i dette yrket – en vurdering publisert av et nasjonalt organ eller et EU-organ, ikke et antall.
- Hvilken vei det går
- Hvilken vei det går for sysselsettingen i dette yrket de kommende årene, basert på en offisiell framskriving.
- Ledige stillinger
- Omtrent hvor mange Ledige stillinger som oppstår – som følge av vekst og av at folk slutter i yrket.
- Vanlig lønn
- Hva som er Vanlig lønn for folk i dette yrket der kilden oppgir det. At feltet er tomt, betyr ikke at arbeidet er ulønnet; det betyr at ingen oppgir dette for det stedet.
Et mål utelates når ingen oppgir det for det stedet, i stedet for at det vises som null.
Hvilken vei markedet heller for deg
- I din favør
- Flere ledige stillinger enn søkere — arbeidsgiverne konkurrerer om kandidatene.
- I balanse
- Ledige stillinger og søkere står omtrent likt.
- Konkurranseutsatt
- Flere søkere enn ledige stillinger — regn med konkurranse.
- Motstridende opplysninger
- Kildene er uenige, eller samme yrkesgruppe har mangel i én del og overskudd i en annen.
Alle kilder ender opp med én av disse fire, slik at det finnes ett felles begrepssett å lære. Det som varierer, er dokumentasjonen bak, og den står under hver vurdering – et målt forhold mellom Ledige stillinger og arbeidssøkere eller en vurdering publisert av et nasjonalt organ.
Hvordan dette yrket sammenlignes med andre yrker i samme land
- Sterk
- Blant de sterkeste i that country
- God
- Sterkere enn de fleste yrker i that country
- Blandet
- Omtrent typisk for that country
- Svak
- Svakere enn de fleste yrker i that country
Dette er en rangering innenfor ett land, ikke en poengsum du kan ta med deg over landegrenser – registrene bak to land teller ulike personer, så det samme tallet betyr forskjellige ting i hvert av dem. Det er også derfor et yrke kan få kategorien Sterk i et land og likevel vises som Konkurranseutsatt: det leder an i et arbeidsmarked som samlet sett har mange om beinet.
Hvor opplysningene kommer fra
Hvert tall er publisert av et nasjonalt statistikkbyrå, en offentlig arbeidsformidling eller et EU-organ, og hvert kort oppgir kilden og perioden det dekker. For noen steder gjøres opptellingen hver måned, for andre gjøres vurderingen én eller to ganger i året, så to steder på samme kart kan beskrive ulike tidspunkter – datoen vises alltid.
Ingenting av dette forutsier én persons sjanser. Det beskriver et arbeidsmarked.
Rapportert etterspørsel · Vanlig lønn · Hvilken vei det går (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland)
| Rapportert etterspørsel | Vanlig lønn | Hvilken vei det går | |
|---|---|---|---|
| Norge | Mangel rapportert ELA/EURES 2022 * | 894 840 kr 2026K2 | +71,4% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Sverige | Mangel rapportert ELA/EURES 2024 * | — | +45,1% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Danmark | Overskudd rapportert ELA/EURES 2025 * | — | +51,8% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Finland | Overskudd rapportert ELA/EURES 2025 * | 47 064 € 2024 | +41,4% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
| Tyskland | Overskudd rapportert ELA/EURES 2025 * | — | +15,6% 2023–2035 · Cedefop 2026 * |
* Publiseres for yrkesgrupper, ikke for enkelte stillingstitler.
Source: Statistics Norway (SSB), CC BY 4.0; changes made: annualised as 12 x monthly
Source: Statistics Finland, CC BY 4.0; annualised as 12 x monthly
Gir du karriereveiledning til studenter, klienter eller ansatte? Bruk disse yrkesdataene i organisasjonen din.
Fremtidsutsikter for databaseutvikler
The outlook for databaseutvikler reflects a balanced mix of automation exposure and durable, human-led work.
Hvordan beregnes disse poengsummene?
Motstandsindeksen (0–100) estimerer hvor strukturelt beskyttet dette yrket er mot automatisering og AI-forstyrrelser, basert på analyse på oppgavenivå. Høyere scorer betyr flere oppgaver som krever menneskelig vurdering. AI-eksponering viser den estimerte andelen arbeidstimer som nåværende AI-muligheter kan påvirke. Dette er modellbaserte strukturelle indikatorer, ikke spådommer om individuell jobbsikkerhet.
Hvordan kan databaseutvikler endre seg etter hvert som AI-adopsjon vokser?
Flere oppgaveområder kan skifte mot AI-assisterte arbeidsflyter, så omkompetanse blir viktigere.
Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.
Flere oppgaveområder kan skifte mot AI-assisterte arbeidsflyter, så omkompetanse blir viktigere.
Illustrerende scenario basert på oppgavers automatiserbarhet — ikke en prognose. Verdier rundes av jo lenger fram du ser.
Modellbasert estimat. Bruk det som et planleggingssignal, ikke en garanti.
Sammenlign dette med profilen din
Hvordan AI kan endre denne rollen
Deterministisk, modellbasert tolkning av gjeldende rollesignaler - ikke en garanti for erstatning.
Hva avhenger fortsatt av folk
- anvende retningslinjer for informasjonssikkerhet
- teste IKT-spørringer
Hvor AI kan bli en co-pilot
- bruke et applikasjonsspesifikt grensesnitt
- identifisere kundekrav
- tolke tekniske tekster
Oppgaver som er mest utsatt for automatisering
- samle inn tilbakemeldinger fra kunder vedrørende applikasjoner
- rapportere analyseresultater
- anslå varigheten av arbeid
Vitale tegn og AI-vektorer
AI-eksponeringsvektorer
0-100%Eksponering for AI-assistert analyse, mønstergjenkjenning og prediktive modelleringsoppgaver
Eksponering for innholdsgenerering, kreativ forbedring og verktøy for store språkmodeller
Eksponering for arbeidsflytautomatisering, beslutningsstøtteprogramvare og prosessdigitalisering
Eksponering for fysisk automatisering, robotikk og sensorstyrte oppgaveforskyvninger
Tekniske detaljer
NexFuture v3.0 estimerer automatiseringseksponering direkte fra ESCOs essensielle ferdighetsgrupper, vektet etter ferdighetsmasse og kalibrert mot ekspertankre. Skårene er sannsynlighetsbaserte estimater, ikke garantier. Se NexFutures metodologi-hvitbok for fullstendige detaljer.
Måler eksponering for automatisering. Den måler ikke lønn, etterspørsel eller hvor mange jobber som finnes i nærheten av deg.
Hva folk i denne rollen vanligvis gjør
Digital teknologi
En typisk dag som en databaseutvikler
09 09:00 · Morgen teste IKT-spørringer
10 10:30 · Midt på formiddagen anvende retningslinjer for informasjonssikkerhet
12 12:00 · Middag balansere databaseressurser
14 14:00 · Ettermiddag bruke et applikasjonsspesifikt grensesnitt
15 15:30 · Sen ettermiddag lage datamodeller
17 17:00 · Avslutning skrive databasedokumentasjon
Oppgaverekkefølgen er illustrativ. Individuelle dager varierer.
Hva du trenger for å gjøre denne jobben
Ferdighetene, kunnskapen og verktøyene denne rollen krever – samt trekkene og belønningene som følger med den.
-
bruke databaser
Bruke programvareverktøy til å administrere og organisere data i et strukturert miljø som består av attributter, tabeller og forbindelser, for å kunne foreta spørringer av og endre de lagrede dataene.
-
balansere databaseressurser
Stabilisere belastningen av og ressursene i en database ved å styre transaksjonskravene, fordele diskplass og sørge for servernes pålitelighet for å redusere kostnader og risiko.
-
bruke et applikasjonsspesifikt grensesnitt
Forstå og bruke grensesnitt som er spesifikke for en applikasjon eller et brukstilfelle.
-
identifisere kundekrav
Bruke teknikker og verktøy, for eksempel undersøkelser, spørreskjemaer og IKT-applikasjoner, til å få frem, definere, analysere, dokumentere og vedlikeholde brukerkrav fra systemer, tjenester eller produkter.
-
skrive databasedokumentasjon
Utarbeide dokumentasjon med informasjon om databasen som er relevant for sluttbrukerne.
-
samle inn tilbakemeldinger fra kunder vedrørende applikasjoner
Samle inn et svar og analysere data fra kunder for å identifisere forespørsler eller problemer for å forbedre applikasjoner og generell kundetilfredshet.
-
tolke tekniske tekster
Lese og forstå tekniske tekster som gir informasjon om hvordan en oppgave skal utføres, vanligvis forklart i trinn.
-
anvende retningslinjer for informasjonssikkerhet
Implementere retningslinjer, metoder og forskrifter for data- og informasjonssikkerhet for å overholde konfidensialitets-, integritets- og tilgjengelighetsprinsippene.
-
rapportere analyseresultater
Utarbeide forskningsdokumenter eller holde presentasjoner for å rapportere om resultatene av gjennomførte forsknings- og analyseprosjekter, med angivelse av analyseprosedyrer og metoder som førte til resultatene, samt mulige tolkninger av resultatene.
-
utføre sikkerhetskopiering
Utføre prosedyrer for sikkerhetskopiering for å sikkerhetskopiere data og systemer for å sikre permanent og pålitelig drift av systemet. Utføre sikkerhetskopiering av data for å sikre informasjon, ved å kopiere og arkivere dem for å sikre integriteten ved systemintegrasjon og etter at tap av data har inntruffet.
-
anslå varigheten av arbeid
Utarbeide nøyaktige beregninger for tiden som er nødvendig for å oppfylle fremtidige tekniske oppgaver, basert på tidligere og nåværende informasjon og observasjoner, eller planlegge den anslåtte varigheten til individuelle oppgaver i et gitt prosjekt.
databaseutviklingsverktøy
Metoder og verktøy som brukes for å opprette logiske og fysiske strukturer for databaser, f.eks. logiske datastrukturer, diagrammer, modellmetoder og enhetsrelasjoner.
datakvalitetsvurdering
Gi opplysninger om dataproblemer ved hjelp av kvalitetsindikatorer, tiltak og måling i forbindelse med å planlegge rensing av data og data om berikelse av dataene i henhold til datakvalitetskriterier.
datalagring
De fysiske og tekniske begrepene for hvordan digital datalagring er organisert i bestemte skjemaer, både lokalt, f.eks. harddisker og random-access memory (RAM), og eksternt, via nettverk, Internett eller sky.
Resource Description Framework-spørringsspråk
Spørringsspråkene, f.eks. SPARQL, som brukes til å hente og manipulere data, lagret i Resource Description Framework-format (RDF).
spørringsspråk
Området for standardiserte dataspråk for gjenfinning av informasjon fra en database, og på dokumenter som inneholder nødvendig informasjon.
systemer for databaseadministrering
Verktøy for å opprette, oppdatere og administrere databaser, f.eks. Oracle, MySQL og Microsoft SQL Server.
ABAP
Teknikker og prinsipper for utvikling av programvare, som analyse, algoritmer, koding, prøving og utarbeiding av programmering i ABAP.
AJAX
Teknikkene og prinsipper for utvikling av programvare, som analyse, algoritmer, koding, prøving og utarbeiding av paradigmer i AJAX.
Ajax Framework
Ajax-programvareutviklingsmiljøene som gir bestemte funksjoner og komponenter som støtter og veileder utviklingen av nettprogrammer.
APL
Teknikker og prinsipper for programvareutvikling, som analyse, algoritmer, koding, testing og utarbeiding av programmønstre for APL.
ASP.NET
Teknikker og prinsipper for programvareutvikling, som analyse, algoritmer, koding, testing og utarbeiding av programmønstre i ASP.NET.
- verktøy for datautvinning, -transformering og -lasting
Databaseutvikler: hvordan du kvalifiserer deg og hvor du kan studere
Hva som typisk skal til for å kvalifisere seg: utdanningsnivå, hvor det er et regulert yrke, og hvor man skal studere.
Bachelorgrad
1 964 studieprogrammer i 28 land lærer bort de grunnleggende ferdighetene i dette yrket. I tillegg finnes det 314 korte kurs som utvikler én enkelt ferdighet hver.
Noen eksempler, undervist på språket på denne siden:
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Norge
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Norge
Dette er 4 av 2 278.
Kilder
- 1. Kilde: Utdanning.no
Karriereveier og lignende roller
Utforsk typiske karriereveier, tilstøtende ferdigheter og lignende roller for å planlegge din neste overgang.
Hvor passer databaseutvikler?
Likhetspoeng basert på ferdighetsoverlapping fra ESCO-data.
For organisasjoner
Dataene på denne siden til nytte for elever, studenter, klienter og ansatte.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke ferdigheter er viktigst for å bli en god databaseutvikler?
Er det vanlig å jobbe som freelance databaseutvikler?
Hvordan påvirker endringer i forretningsbehov databasens design?
Databaseutvikler — hva er lønnen i USA?
Kilder: ESCO O*NET ELA/EURES Cedefop BLS Data oppdatert 3. oktober 2026 Om dataene våre